I dag var jeg utrolig trøtt på morgenen, men jeg våknet litt utpå
formiddagen. Først gikk vi godkjenniingsruta en gang. Jeg ble mektig
imponert over hvor godt samarbeidet mellom Larissa og meg fungerte på
denne runden. Larissa stoppet for nesten alle kanter, markerte flott,
gikk utenom hindringer osv. Instruktøren sier at det ser ut som om
Larissa og jeg ikke skal stoppe for kanter, men så stopper vi akkurat
når kanten kommer. Etter lunsj gikk vi en annen rute i byen. Larissa
måtte svinge rundt hindringer og vi forsøkte å søke stolpe. Søke stolpe
må vi nok trene mer på. Vi møtte også en hund. Jeg fikk gitt henne et
napp i kobbelet i riktig øyeblikk og hun skjerpet seg raskt igjen.
I dag har Larissa og jeg kjendt hverandre i akkurat 7 dager. Hun viser
mer og mer av seg selv. Larissa kan gjerne slå meg på beinet med
forlabben hvis jeg ikke ser henne når hun vil, men hun gir seg når jeg
ber henne legge seg ned. Om natten ligger hun i sengen sin, men hun kan
like gjerne ligge nedenfor sengen min. Hun hører tydeligvis på pusten
min at jeg våkner, for da kommer hun bort et øyeblikk for å si hei. Hun
tigger ikke ved bordet. En gang har hun hoppet opp i sofaen med
forlabbene og rappet en hundekjeks som lå oppå en pose med annet
hundesnacks. Det var jo min feil som fristet skjebnen for henne. Jeg
fikk tatt kjeksen fra henne når hun rappet den, da var den delt i to…
I dag er det valpetreff her ved skolen. Når vi gikk ut for å lufte, ble
både Larissa og Geilo veldig forstyrret og ville helst bort til valpene
og hilse, mindre interessert i å gjøre fra seg.