I dag selet vi og gikk til butikken. En perfekt seletur og Larissa var glad og fornøyd. Jeg gikk også denne gangen med stokk, og kommer nok til å fortsette med å gjøre det. Jeg blir flinkere til å gi ros på de riktige tidspunktene når jeg går med stokk i tilleg. Jeg trodde at man ikke vil stole like mye på hunden, men det er ikke tilfelle. Jeg stoler på Larissa og bare dobbeltsjekker med stokk. Og, at jeg aldri kan lære… Jeg gikk, igjen, på butikken på et tidspunkt hvor det krydde av andre kunder. Jeg forsøker å gå på butikken på formiddagen, når det ikke er mange kunder der. Vi strevde litt for å finne veien ut av butikken. Det sto så mange ting der, som en stabel med handlekurver, barnevogner, barn som løp rundt om kring osv. Vi fant riktig vei ut og kom oss på vei hjemover. Også en perfekt seletur på vei hjem igjen. Når jeg skulle låse opp døren hjemme, mistet jeg med vilje ned nøkkelknippet mitt og sa «apport» til Larissa. Larissa plukket det opp, slapp det, plukket det opp igjen og slapp det. Til sist ga hun det til meg. Vi får nok tørrtrene litt på kjøkkenet i morgen.
Jeg har lest i noen gamle blogginnlegg fra 2009 og 2010 og da skrev at Larissa bjeffet på mange ting og fikk utfall mot andre mennesker. Det med bjeffingen har forbedret seg voldsomt. Nå er det skjelden hun bjeffer av usikkerhet. Larissa har jo blitt snart to år eldre og fått mer selvtillitt og blitt tryggere på seg selv.
Takk for oppklarende svar på forrige innlegg som du sendte meg på e-post i går. Jeg har ikke, og har aldri tenkt å skaffe meg førerhund. Jeg er stokkbruker og er fornøyd med det. Jeg trodde mennesker brukte enten førerhund eller stokk, for jeg forestiller meg at det må være litt plundrete med begge deler samtidig.
Hei igjen – og takk for kommentar 🙂
I norge er det mest vanlig at man ikke bruker stokk i kombinasjon med hund, men i Sverige har jeg forstått at det er mer vanlig. Første gang jeg prøvde å gå med stokk og hund, turte jeg ikke lenger å stole på hunden… Men det er altså en vanesak… 🙂