Veterinærbesøk og godkjenningsruten

I dag startet dagen hos veterinæren. Der ble Flex sjekket fra nese til hale. Øyne og hører så fine ut. Han hadde litt tannstein, som de skulle ordne på kenellen. Flex har litt overbitt – «tenna på tørk» som veterinæren kalte det. Klør ble klippet og tredeputene så fine ut. Flex veier 34 kg. Hun sa at han så fin ut i vekten, men at han ikke behøvde å legge på seg noe mer. Hun lyttet på hjertet og lungene og det hørtes bra ut. Jeg vet ikke om hun sjekket analkjertelen. I så fall sa hun det ikke til meg. Flex synes det var helt OK å stå på veterinærbordet. Han logret litt til og med. Flex skal vaksineres i september. Når konsultasjonen var ferdig, sto veterinæren med en godbit i hånden. «Skal vi se om du kan ta godbiten fint» og Flex hoppet opp og snappet godbiten ut av hånden hennes. Jeg synes at dét kunne blitt gjort på en annen måte. Hun burde la meg be Flex sitte og deretter kunne hun gi godbiten. Jeg synes det hele luktet svidd av travelhet. Jeg skjønner at det koster å for skolen å sjekke 5 hunder, men jeg synes de burde ha betalt for en halv time ekstra.

Etter veterinærbesøket, kjørte vi til Blindeforbundet og spiste lunsj. Deretter gikk vi godkjenningsruten. I dag var det jækla mange huder ute. Et sted var det en ganske stor hund som begynte å bjeffe på Flex. Flex tok seg en runde og bjeffet en gang tilbake. Jeg fikk ham i reting. «Du må holde kontroll på bikkja di» sa jeg til eieren – «det må du også» fikk jeg til svar. Det provoserte meg litt, men jeg gikk videre. Innkalling i Stensparken gikk perfekt, selv om Flex jagde en skokk med duer… Når vi kom ned i sporveisgata ved Adaptor, gikk vi forbi lyskrysset. Det hørte jeg og ba ham snu helt om, og jeg ville søke stolpen, men da brøt instruktøren inn og ville at jeg skkulle søke opp stolpen på nytt. Flex fant stolpen. Jeg følte ikke at runden gikk fint, men det synes instruktøren. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll når vi møtte så mange hunder.