Han vet at når det ringer på døren, skal han gå i sengen sin og være der til jeg sier «vær så god». Når pizzabudet kom i går, satt han faktisk i sengen sin hele tiden. Det imponerte og overrasket meg. I dag når assistenten min kom kjenner han henne igjen og vet at tur er neste post på programmet. Tre ganger løp han ut av sengen mens assistenten min overså ham. Til slutt satt han stille i sengen og jeg sa «vær så god» og han fikk lov til å hilse – og bli hilst på.
Flex hadde mye energi i dag. Løp med bakparten ned mot bakken i full fart. Opp i det skitne myrhullet, til et litt renere vann og til slutt et helt rent vann. Ikke for å skryte, men jeg synes han blir flinkere og flinkere på innkalling, både løs og i flexiline. Selv om vi møtte på to hunder og han så de på avstand, kom han travende tilbake til meg når jeg kalte ham inn. Av de tre hundene jeg har hatt, er nok Flex den lydigste og mest veloppdragne hunden – hvis vi ser bort fra pizzatyveriet i går kveld da…