En perfekt gåtur!

I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Han var flink. Vi møtte en dame en hund og Flex ville bort og hilse, men det får han ikke lov til i sele. Damen oppfattet situasjonen og beklaget seg. Utenom hunden gjorde han alt etter «boken». Et sted gikk han ut på et område hvor det var litt gress, og jeg kneppet av selen for å se om han måtte på do igjen, men han ville bare snuse. Vi må gå forbi et anleggsområde som bråker ganske heftig til tider, og da må jeg fult og helt stole på Flex. Som regel går det bra. Jeg kunne konstatere at vi var på riktig vei når vi gikk over en bro og jeg hørte trafikken under oss. Han fant døren inn til bybanen og denne gangen satte vi oss på andre rad. Nå la han seg perfekt uten at jeg behøvde å si «under». Flink Flex. Fordelen med å sitte på andre rad, er at da kan han ikke ligge med hodet under veggen og se på alle som går ut og inn…
Annonseringen ble taus og jeg spurte en medpassasjer om hun kunne si i fra. Det gjorde hun. Vi fant ikke knappen på døren, og bybanen begynte å bevege på seg. Jeg fikk nesten litt panikk, men fant tilfeldigvis en stolpe med en knapp og jeg trykket på den. Da stoppet bybanen og døren åpnet seg – heldigvis. Min kjære skal hjelpe meg med nettopp å finne dører og knappene på de. Jeg må forsøke å være rask og blir litt stresset. Bybanen stopper kun 20 sek. før den kjører videre. Jeg tok meg selv et glass vann, og tok med et glass utenfor og Flex fikk drikke litt delvis av glasset og delvis av hånden min.

Han drikker mye for tiden, og han bæsjer ofte. Jeg antar at det skyltes det samme som i juni; han har spist noe på skogsturen i går. Jeg har gitt ham litt av Zoolagc som jeg hadde liggende fra forrige «runde». Det som i midlertid bekymrer meg litt, er at han drikker mye, men tisser lite.