Gjensynsglede

I går gikk Flex, min kjære og jeg til Lagunen. Flex var flink, men min kjære kunne kommentere at han gikk litt skjeivt over gangfeltet. Ellers jobbet han perfekt, og stoppet selv bastant ved siste stolpe hvor vi krysser bybanesporet. Han fant heishuset og heisen. Når vi går rundt på Hurdalsenteret, fører han meg alltid først til heisen, selv om vi går videre for å ta trappen…

Inne på Coop møtte vi som avtalt assistenten min. Flex ble glad for å se henne. Jeg kneppet av ham selen slik at han fikk lov til å hilse. Det var tross alt tre uker siden han hadde sett henne. To ganger hoppet han opp på henne. Jeg sa «nei» og fikk ham på fire føtter igjen. Mine hunder skal stort sett være på fire føtter… Assistenten min synes han var blitt blankere og mykere i pelsen – kanskje det er den daglige tørrfiskbiten han får som gir resltater?