I dag tok Flex fly fra Gardermoen til Bergen. Han fikk igjen sitte på med en flyplassbil. Jeg ba som vanlig om et sete ved vinduet og ikke første rad. Det satt ingen på det midtre setet og jeg lot Flex få litt bedre plass. Han lå litt utstrakt i det vi tok av, og han reiste seg. Jeg ba ham legge seg igjen, og han krøllet seg sammen. Kanskje han ligger stødigere da?
I dag ringte jeg til Veivisseren, for jeg kunne ikke finne skinnkobbelet. Jeg fikk en seende til å se også, men hun så det ikke. Veiviseren skulle sende meg et nytt kobbel. Jeg skal ha ettervernstrening et halvt år etter i uken som starter mandag 24. november. Det tror jeg blir fint. Da vil jeg se litt på krysningen over hovedveien, for den føler jeg går på lykke og fromme enkelte ganger. Jeg forstår ikke hvorfor vi må gå der vi går. Hvorfor kan jeg ikke gå samme strekning som når jeg går motsatt vei…
Nå har jeg byttet fastlege for å få et legekontor med gåavstand til. Det opprinnelige fastlegekontoret lå på Nesttun, men det var jo en evig byggeplass og det var få holdepunkter jeg kan orientere meg etter f.eks. ved krysning av bybanesporet. Den nye fastlegens kontor ligger ikke langt unna treningssenteret hvor jeg trener, så Flex og jeg kan store deler av veien. Min kjære skal sondere terrenget og finne ut hvor legekontoret er før han viser meg og Flex det.