I dag gikk Flex og jeg til bybanen og tok den til Danmarksplass. Flex gikk upåklagelig. På Danmarksplass hadde jeg en brukertesting av Helse Vest sine nettsider med tanke på tilgjengelighet for synshemmede. Etterpå var jeg i et annet møte som var ferdig litt over 15.00. Jeg ringte til min kjære, som sluttet jobben kl. 15.30. Vi møttes. Jeg har litt «angst» for overfylte bybaner… Og i rusjtiden når de går hvert 5. min., krever det mer lytting for å krysse ene bybanesporet. De som ser har det lettvint…
Jeg gikk hjem og min kjære tok turen ned til Lagunen. Den stolpen vi fant så fint i går sammen med hjelpetrener fant vi ikke i dag. Flex fant stein og en parkert bil. Var jeg på parkeringsplassen? Ikke etter trafikken å dømme. Kanskje vi skulle ha gått lenger til høyre. Det tror jeg når jeg tenker nå i ettertid… Istedenfor gikk vi opp en på litt grus og på siden av veien. Vi krysset over riktig. Veien for øvrig gikk fint.
I kveld hadde jeg treningstime og vi gikk fra og til. Jeg mistenkte at vi hadde en hund fremfor meg, for trekket til Flex var enormt en stund. Han pep litt i «frusterasjon» når jeg ba ham komme fot etter lufting. Det gjør han når han ser en annen hund. Jeg synes han har bedret seg. Han «buser» ikke etter andre hunder slik at jeg ligger strak på marken (bank i bordet). Vi kom der Flex og jeg svinger opp mot venstre mot treningssenteret, og hvor jeg og hjelpetrener krysset rett frem. Flex stoppet ikke for høy kant og gikk rett ut. Han fikk en skarp korreks, vi gikk tilbake og han fikk prøve på nytt. Stoppet fint for kanten og fikk ros. I dag skulle vi til venstre. Flex vet nå hvor vi skal krysse veien og har stødig kurs rett mot døren til treningssenteret. På vei hjem igjen var han ganske daff i hastigheten, men det var helt OK, for jeg var ganske sliten selv…