I dag gikk jeg og Flex til bybanen. Ingenting å utsette på jobben hans. Jeg ser ikke nødvendigheten av å gjenta meg selv hvor han gjorde det bra osv., men i dag ba jeg ham søke stolpen før vi krysset bybanesporet, for de siste gangene har han selv tatt initiativ til å krysse. Bybanen sto der, og Flex stoppet. Jeg kjente og sannelig stoppet han ikke ved en av dørene som var lukket! Han fikk ros. Det var vel og merke i enden av vognen, men jeg gikk fremover og vi fant vårt faste sete midt i vognen.
På vei hjem igjen valgte jeg og Flex å stå. Bybanen var helt full. Jeg hadde en solid stang å holde meg i. Volumet på anonseringen av holdeplassene var så lav at jeg ikke kunne høre det når det sto mange rundt meg og snakket, men bybanen ble gradvis tømt når vi nærmet oss Lagunen (endestoppet) og jeg hørte at Lagunen ble anonsert. Flex ledet meg rett i ryggen på en dame. Jeg bare fortsatte, men tenkte med meg selv at jeg burde ha beklaget, bedt henne stille seg opp på nytt og jeg fikk Flex til å jobbe rundt damen. Av og til skjer ting litt for fort. Når vi kom til busstoppet, sto det en hel gjeng med ungdommer som ventet på bussen. Jeg hørte at mange flyttet seg, og jeg skulle gjerne ha ropt til de – om jeg hadde sett de på forhånd – at de skulle stå helt stille slik at Flex måtte jobbe rundt de. Han venner seg til at «hinderne» flytter på seg. Egentlig kunne jeg ha løst den situasjonen også, selv om jeg synes det hadde vært flaut, med å be alle ungdommene stå stille, jeg gikk tilbake med Flex og han kunne jobbe seg igjennom gjengen. Bedre vett en annen gang…
Flex har begynt å få halvparten av fôret sitt i en aktivitetsball istedenfor i en terning. I begynnelsen ville han bite i ballen, men etter at jeg mildt har sagt «nei» når han biter, har han sluttet med det. Han koser seg med å trille på ball eller terning. Han går og logrer så vidt.