Jeg hadde treningstime i ettermiddag og selvsagt var min trofaste ledsager med. Jeg luftet ham og han gjorde både stort og smått. Han daffet veldig mye i begynnelsen selv om jeg forsøkte å oppmuntre og gire ham opp, men farten kom etter hvert. Vi jogget et stykke. Det synes han alltid er gøy, men det var vel og merke etter «daffetempoet». På treningssenteret lå Flex, etter det treneren min så, og sov. Han slappet i hvert fall av! På veien hjem møtte vi en annen hundeeier. Jeg merket på Flex at det var noe interessant, så jeg tok kobbelet i høyre hånd. Og riktig, en hund kom i mot oss, og det så ut til at eieren synes det var OK at de hilste på hverandre. Jeg hadde, for en gangs skyld, Flex under kontroll, fikk ham til å sitte og ga ham korreks hver gang han ville reise seg. Eieren tror jeg forsto at jeg ikke synes noe om hilsingen og gikk videre. Flex er flink på den måten at han avreagerer fort. Så raskt hunden har passert oss, er han fokusert på jobbingen igjen. Han snur seg kanskje én gang etter den andre hunden, men deretter fokuserer han på jobben sin.