Litt om Flex

Flex vokste opp sammen med sin mor, Thea. Han har trolig blitt litt påvirket av henne opp igjennom det første året. Jeg vet at fôrvertene hans leser denne bloggen og jeg vil si noen fine ord om de og det arbeidet de har lagt ned i ham og hvordan han er her hjemme hos meg:

Flex tigger ikke og han vet at når vi spiser f.eks. i stuen, skal han ligge på plassen sin. Når han ser at vi er ferdige med å spise, kommer han bort for å «ta del i flokken».

Flex er den roligste og minst krevende hunden jeg har hatt. Han ligger gjerne i sengen sin, gjerne med føttne oppetter veggen eller med hodet og forlabber hengende ut av biabeden. I sengen sin har han en barnedyne. Denne tror jeg han liker å ligge på, men i blant sparker han den fra seg. Noen ganger sutter han på dynen.

Han har en aktivitetsterning han får 1 dl av fôret sitt i. Jeg ser jo ikke hvor aktivitetsterningen er og når jeg spør ham «hen er terningen» finner han den. Dette gjør han svært ivrig. Han har blitt en mester på å tømme den og gjør det i løpet av 10-15 minutter.

Flex hopper ikke opp på andre mennesker. Dette synes jeg er bra! Han slikker ikke andre i ansiktet. Jeg har lært han at når det ringer på døren, skal han gå i sengen sin og bli der til jeg sier «vær så god». Dette er veldig praktisk. Tidligere hunder har villet hilse på besøket helst før meg, og det har jeg ikke synes har vært greit. Eneste jeg har å bemerke er at han bjeffer når det ringer på døren. Jeg og samboeren min trener aktivt på dette med at han alltid ringer på døren når han kommer, men foreløpig har bjeffer han. Jeg har vurdert sitronhalsbånd, men hittil gir jeg ham godbit og ros de gangene han er stille.

Flex stikker svært sjelden av. Vi kan ha utgangsdøren åpen, men Flex holder seg inne. Med de andre hundene mine måtte jeg koble de i et langt bånd. Det lengste Flex har gått unna døren, er bort til boden til husverten. Når han løper løs i skogen, er han ekstremt flink på innkalling. En gang stakk han av hos lillesøsteren til min samboer, og når jeg da ropte «Flexi, kom!», kom han straks løpende gjennom en hekk.

Vel, dette ble litt generelt om Flex, men nå er det så lenge siden jeg blogget at det kan være fint med en oppsummering.