I dag skulle jeg og familien til min samboer ut og spise. Det er ofte et problem at førerhunder nektes adgang fordi de tenker at hunder ikke er tillat, men førerhunder er tillat (se eget innlegg). Jeg liker ikke å ta diskusjonen i døren og derfor sier jeg ifra at jeg har med meg en førerhund når jeg bestiller bord. Å ha med førerhund med inn på norske restauranter går som regel greit, men det er ved internasjonale restauranter at protestene kommer. Zupperia var ikke noe unntak. Jeg sa «førerhund» og «blindehund» og sa at disse hadde lov til å være med inn på restaurant og om han ville kunne han sjekke norske lover. Han konsulterte seg med en kollega og «guide dog» var velkommen. Jeg tror jeg neste gang skal si «blindehund» og «guide dog», for det er noe de fleste kjenner til.
Vi tok bybanen inn til sentrum. Flex jobbet fint, men et sted sto det to andre hunder. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det hørtes ut som både bjeffing, knurring og snerring. Hadde ikke samboeren min vært der, hadde jeg ikke klart å holde Flex igjen. Karen min er sterk når han først vil.
Flex søker opp også lukkede dører på bybanen og nå vet jeg omtrentlig hvor knappen er for å åpne dørene. Inne på bybanen sjekker jeg med stokken om det er ledige seter og samboeren min sa at jeg hadde sjekket og gått forbi flere seter. Han viste meg at det var et lite innhuk mellom setene som jeg ble lurt av.
Inne på restauranten lå Flex avslappet under bordet, med selen selvfølgelig av. Man merket knapt at han var der, bortsett fra at det var liten plass til føttene mine. Han må ligge nærmest mulig matmor.
Vi tok drosje hjem igjen. Når det er stasjonsvogn, synes jeg det er like greit at Flex sitter bak. Noen sjåfører vil ta Flex fra meg og få ham inn i bilen selv, men jeg ber om å få bli med. Flex er flink til å hoppe inn – det er han nok vant til ifra førerhundskolen. Når Flex skal ut igjen, er han ikke like flink og jeg ber sjåføren om å ikke åpne døren før jeg står ved siden. Jeg sier «bli» til Flex et par ganger for å få ham til å bli sittende og til slutt «vær så god».