I dag var det tid for å tusle til legekontoret. Det var fint vær og vi hadde god tid og det ble ingen jogging på oss i dag. Flex vet nå helt nøyaktig at vi ikke skal ned til høyre mot bybanen når jeg sier «retnin». Noen ganger har han stoppet opp for et blomsterbedd eller en liten gressplen som stikker litt ut, men ikke i dag. Vi tuslet fint forbi anleggsområde. Jeg visste at vi skulle gå på siden til høyre på en smal vei. Når vi nærmet oss gjerdet til anleggsområdet ved leggekontoret, slapp jeg selen og brukte stokken til å følge gjerdet til endes. Deretter tok jeg selen igjen og sa «retning, vensttre» og Flexen forsto hvor vi skulle. Inne på venterommet, finner han første og beste stol, men vi skal lenger inn i en gang, nesten til endes, og da får han godbit og ros når han finner stolen. Han legger seg halvveis under srolen, men etter hvert legger han seg mer komfortabelt fremfor føttene mine. Jeg synes det er helt greit, så lenge han ikke ligger i veien for noen. Jeg vet aldri hvor lenge en konsultasjonen vil ta, men jeg lar selen være på. Om jeg vet at konsultasjonen vil vare lenge, dvs. mer enn 20-25 minutter, tar jeg av selen. Flex ligger rolig og fint.
På vei ut går Flex målrettet på vei ut. Vi kommer alltid for langt ned mot anleggsarbeidet og jeg må følge det samme gjerdet jeg følger opp, bare på andre siden. På den siden det også er bilvei, har de satt opp noen irriterende skilt som jeg snubler på. I det jeg skulle runde gjerde, kom en mann og spurte hvor jeg skulle. Han viste meg veien – det visste jeg jo – men takket for hjelpen. På vei hjem fikk jeg en jernplate i hodet. Hva det var, aner jeg ikke, men jeg tok Flex tilbake, sa «nei» og «passe på» mens jeg dunket lett i jernplaten med markeringsstokken. Vi gikk 5-6 m. tilbake og Flex stoppet opp. Jeg sa «finn vei» og han gikk utenom og fikk selvsagt ros. Igjen kom vi til anleggsarbeidet, men denne gangen ble jeg ganske skremt. Veien jeg tidligere gikk på var delvis borte og hgravemaskinen virket skummelt nærme. Jeg stoppet opp og det tok ikke lang tid før en arbeider kom bort og ledet oss bort forbi området.