Å gi en bekymringsmelding

For to år siden tok jeg kontakt med Førerhundutvalget i NAV med en bekymringsmelding som gikk på at jeg fryktet at en hund ikke ble godt nok ivaretatt og ble understimulert. Jeg hadde ekteparet på middagsbesøk og jeg reagerte på flere ting brukeren fortalte; at hunden bet i stykker sko, jakker o.l., rev opp aleminiumsgulv og det var partneren som måtte lufte hunden fordi bruker ikke var god nok til beins for å gjøre dette selv. Da tenkte jeg hvordan h*n da var i stand til å bruke hunden som førerhund. Jeg koste litt med hunden og kjente at potene dens var helt inntørket. Jeg satt i 25-30 minutter og smurte inn potene. Jeg nevnte for treneren som hadde hjemmestedstrening med meg for to dager siden, at jeg hadde dårlig samvittighet for å kanskje ha ødelagt en synshemmet persons liv med å gi denne bekymringsmeldingen, men treneren sa at det var bra jeg hadde sagt ifra. Hunden skal nå bli utlevert til en annen bruker.