I denne nye leiligheten har Flex sengen sin i et hjørne hvor han har full utsikt til utgangsdøren, stuen og kjøkkenet. Når førerhundtreneren kom, så jeg at hun brukte en ny, og effektiv, metode for å få Flex til å være på plassen sin når det kommer besøk. Hun ringte på og jeg åpnet. Han pep litt av iver, slik han ofte gjør, men plutselig løp han mot treneren. «Jeg lukker døren» sa hun og jeg fikk Flex på plass igjen. Jeg ba ham bli og åpnet døren igjen for henne. Når hun kom inn, gjentok jeg «bli» og Flex ble sittende i sengen sin. Hun tok av seg sko og jakke og jeg sa stille og rolig «vær så god» til Flex og han luntet bort for å hilse på.
Han har fått en uvane med å være litt for ivrig når assistenten min kommer. Det er forståelig nok. Han forbinder henne med at vi går tur og i tillegg har hun med seg Lucas på 2 år. Lucas og Flex har blitt bestevenner og leker flott sammen. Full fart ute og fullstendig avslapping eller rolig lek inne. Men jeg vil ikke ha noe av at han skal hilse først på assistenten min. Hun har tidligere bare blitt stående stille i døren og oversett ham mens jeg har bedt han gå tilbake til plassen, noe han har gjort noe motvillig og svakt pipende, men heretter skal jeg be henne lukke døren om han løper mot henne. Da oppnår han det motsatte av hva han ønsker og forventer. Han forventer kontakt, men møter en lukket dør og ingen assistent. Assistenten vil han først få hilse på når han har sittet stille i sengen sin.