Jeg har tidligere skrevet om at Laissa har knurret og boffet en del i møte med mennesker som hun synes ser litt skumle ut. Lørdag 16. januar 2010 skrev jeg innlegget «Boffing og knurring» hvor jeg bl.a. skriver: «De fire siste dagene har Larissa boffet eller knurret minst tre ganger hver dag. Det kan være at hun hører noen gå i trappen med hvit stokk, noen som går forbi med krykker og helt “vanlige” mennesker som passerer.» Dette var for 4-5 mnd. siden.
Jeg var i dialog med Veiviseren om hva jeg skulle gjøre og de anbefalte meg å bli tydeligere og strengere mot Larissa. Dette har jeg forsøkt å etterleve og nå viser det seg at det har gitt resultater. På dette kurset kan jeg telle på én hånd antall ganger hun har boffet eller knurret. Jeg vil ikke ta all æren selv. Jeg tror også at det litt handler om at Larissa nå har vært førerhund i noen måneder og blir rett og slett litt mer voksen i hodet. Hun er en litt usikker hund og det som er nytt er gjerne litt skummelt. Men vi må fortsatt jobbe med å møte på andre hunder uten at hun får lov å hilse. Utenfor selen begynner hun å dra og rykke i kobbelet, og hun ignorerer alle former for korreks eller distraksjon. I sele er hun noe roligere, men fortsatt ukonsentrert og litt urolig. Ofte må jeg be henne sitte mens den andre hunden passerer.
Har du anledning til å la noen du selv føler deg trygg på øve sammen med dere på passeringer og det å måtte konsentrere seg, selv om det er hunder rundt?
Kanskje kan det være en ide å få med seg noen man kjenner med hunder for å trene litt med at den andre hunden skal gå rundt i nærområdet og din hund fortsatt skal fokusere på deg. Men da bør det fortrinnsvis være noen du kjenner du trener med, slik at du vet at de ikke lar hunden hilse i sele osv. I førerhundklubben din kan du kanskje få med deg en hjelpetrener (også utenfor treningsøkta?) til å se på hunden og gi deg signaler både for når du bør rose og når du skal gi henne en liten oppstrammer.
Hvis du ikke har nok kandidater i eget nærmiljø av hunder, kan du sikkert spørre en lokal hundeklubb eller hundeskole om dere kan få trene litt under deres treninger. Jeg brukte også området rundt veterinæren og utenfor rundt dyrebutikken, som fine treningssted for å trene lydighet, da jeg hadde en hund som var lett å distrahere. da får man ikke like god kontroll på hva som kommer av andre hunder, men likevel vet man at sjansene er store for å få distraksjoner og kunne jobbe med dem.
Mange er svært forståelsesfulle for utfordringene en førerhund har og det er viktig å bruke de anledningene man har til å trene på dette.