Jeg har de siste månedene tenkt at jeg ville skrive et brev ang. det å fly med førerhund. Derfor har jeg skrevet nedenstående brev til Norges Blindeforbund og Førerhundforum:
Jeg har brukt førerhund i 9 år. Jeg er mye ute og reiser med fly sammen med min førerhund og da møter jeg gjentatte ganger på et irriterende og slitsomt problem; at besetningen insisterer på at jeg som har med førerhund må sitte på fremste rad fordi det er best plass til hunden der. Etter mange flyturer med hund, vet jeg at det ikke er den beste plassen – ikke for meg og min hund.
Det ser ut som om det er bedre plass på fremste rad, men i virkeligheten er det bedre plass for hunden på 2. seterad eller lenger bak. Da kan hunden legge seg med bakparten mellom bena mine og hodet under setet foran. Da ligger hunden stødig og den føler seg trygg. Når det er en vegg foran med gulvplassen, blir hunden liggende sidelengs og hunden får ikke den samme støtten mellom føttene mine. Dessuten opplever jeg at hunden blir urolig når flyet tar av fordi den ikke ligger stødig nok. Hunden blir også liggende sidelengs og tar derfor gulvplass fra setet ved siden av meg. Jeg har opplevd sure og misfornøyde flypassasjerer fordi hunden ligger ved føttene deres.
Dette er mine meninger og opplevelse med å fly med førerhund. Vi mennesker er forskjellige og våre hunder er forskjellige, og selv om mange ikke foretrekker å sitte på fremste rad, er det noen som ønsker dette. Mitt poeng er at synshemmede med førerhund skal kunne velge å sitte der de ønsker og hvor de synes det er best å sitte med hund.
I dag opplever jeg, både hos SAS og Norwegian, at innsjekking som regel er lydhøre med mine ønsker om hvor jeg vil sitte, men når jeg kommer til utgangen har de likevel plassert meg på fremste rad og om ikke det har skjedd, vil kabinbesetningen at jeg sitter på fremste rad uansett. Hvis jeg vil ha en behagelig flyreise ssammen med min hund, opplever jeg at jeg må overtale og «småkrangle» hele veien. Dette blir slitsomt når det skjer nesten hver gang. Jeg tror ikke flyselskapene har noen skrevne retningslinjer på dette området, men det er opp til hver enkelt ansatt hva utfallet blir.
Jeg håper at Norges Blindeforbund og Førerhundforum tar saken opp med flyselskapene og forsøker å få til en løsning slik at man kan sitte der man selv ønsker når man flyr med førerhund.
På forhånd takk!
Har samme erfaringer som deg, og ble til slutt utrolig lei. Har flere ganger måtte demonstrere hvor dårlig plass det er til mine egne bein når hunden ligger på tvers foran meg hvor det er trangt nok fra før. Kabinbesetningen har ofte fått seg en aha-opplevelse når de har sett hvor godt hunden finner seg til rette under et sete på andre rad eller lengre bak.
Må si jeg aldri har skjønt logikken med at de tilater en stor hund å ligge på gulvet på fremste rad, mens de ellers er så strenge på at alt av håndbagasje skal opp i hatteehyllene av sikkerhetsmessige årsaker.
Dette opplever jeg også. En eneste gang har de faktisk hatt rett, for da var det så lang gulvplass bort til veggen, at hunden kunne ligge «rette veien» og ikke sidelengs. Men dette har skjedd på en av x antall turer, så det er ikke vanlig. Det var foresten på reisen mellom Rygge og Bodø. Det er irriterende og unødvendig å måtte diskutere med dem, for å få sitte der man mener det er best plass. Vi burde få velge, på lik linje med andre passasjerer. Men andre ganger igjen, har jeg vært så heldig å få en hel eller 2/3 av en treseter alene. Da kan hunden min ligge innerst, å dette har også funket fint for meg og min hund.
Jeg hadde en kjempe håpløs tur mellom Bodø og Oslo i fjor. Da insisterte flyselskapet på at jeg måtte sitte sammen med reisefølget mitt, mens en av de andre i reisefølget satt sammen med hunden på rad 1. Dette godtok vi selvsagtt ikke, men da måtte jeg sitte alene på rad 1, siden de andre hadde barn og ikke fikk sitte på rad 1. Hva skjer om en førerhundbruker med barn skal fly på Norwegian? Interesant problemstilling jeg har forsøkt ta opp også.