I dag gikk samboeren min og jeg til butikken. Larissa fikk et godt drag i selen når jeg sa «søk stolpe» og hun vet akkurat hvor hun skal. Når vi krysset parkeringsplassen, gikk hun litt annerledes enn tidligere, men jeg tenkte at hun skulle få jobbe i fred siden vi som regel havner med døren inn til butikken. Hun logret og noen sa «hei Lise». Det viste seg at hun hadde sett assistenten min som sto og lesset poser med mat inn i bilen. Vi overtok hennes handlevogn og gikk inn for å handle. Samboeren min måtte smile av Larissa. Det var tydelig å se på henne at hun kjente igjen gulrøttene. Jeg gir henne en gulrot i blant. Hundene klarer ikke å nyttegjøre seg av næringsstoffene i en gulrot, men jeg tror på at det er sundt for tennene. Hjem igjen gikk det fint. Hun søkte opp stolpene og når vi krysset veien og skulle søke postkassene, søkte hun opp en stolpe der også. Jeg måtte gå litt frem og tilbake for å finne oppkjørselen til huset, men det viste seg at jeg trodde vi hadde gått litt lenger enn hva vi egentlig hadde.