I dag har det vært mye snakk om hund, under frokost, i bilen på vei til førerhundskolen, under lunsj og middag. Etter middag fikk jeg Larissa inn til meg. Hun tuslet rundt, snuste og undersøkte. Hun var ganske kosete, ville gjerne sitte oppå fanget. Hun forsøkte seg en gang på å hoppe, men jeg løftet henne bestemt ned igjen. Å skulle opp i seng forsøkte hun seg ikke på, og tigging gjorde hun heller ikke. Hun er flink til å ligge rolig og slappe av. Nå har hun lagt seg i sengen sin og drømmer, labbene går…
På Veiviseren har de en egen førerhundinstruktør som jobber opp mot brukere på forkurs og samtreningskurs. Førerhundtreneren til hunden er ikke med på kurset, men er tilgjengelig for spørsmål. Dette tror jeg er en god løsning. I begynnelsen i seleturene er ikke hunden så fokusert på treneren sin, som har holdt i selen i et halvt år eller mer. I blant kan man lure på hva hunden tenker. En fremmed mann kommer og henter de og tar de med inn på et lite rom hvor en fremmed person sitter og venter, en fremmed person man ikke klarer å få øyekontakt med.