Ut på tur og fôring

I dag ble jeg vekket av Flex kl. 7.10. Han måtte ut å skite, som vanlig. Han hadde avføring i går kveld også. Han har nesten ikke tisset i helgen og jeg begynte så smått å bli bekymret, men i dag har han drukket godt og tisset bra. Jeg og assistenten min gikk oss en tur i skogen og han fikk løpe løs. Han løp som en tulling. Kom bort for å hilse så vidt på og i blant ga jeg ham en godbit. Det er viktig å rose og gi ekstra belønning når han kommer uoppfordret til meg. Da holder vi kontakten under turen og han løper ikke langt unna. Han hoppet i et myrvann, men badet i et rent vann etterpå, men likevel var han litt skitten så han måtte inn i dusjen å få spylt av seg litt. Jeg har planer i hodet om å kjøpe en slange som vi kobler på kranen på kjøkkenet, slik at jeg både kan spyle ham og dusje ham med sjampo ute med lunkent vann.

Jeg lot ham bli alene hjemme, våt som han var, da jeg og assistenten min skulle ut på en handlerunde. Vi var innom Midttun Zoo hvor jeg kjøpte 15 kg Royal Canin Adult (det fôret han gikk på på førerhundskolen). Jeg håper han får normal avføring igjen… Jeg kjøpte også 20 + 3 kg Vom og Hundemat (råfôr). Jeg kommer ikke til å starte på råfôr denne uken, for jeg skal bort 6.-13. juni.

Fôring – Tørrfôr eller råfôr

På førerhundskolen gikk Flex på Royal Canin Adult. Når jeg fikk en fôrsekk med meg hjem, var dette Eukanuba Light. På Eukanuba Light har han avføring både tre og fire ganger til dagen. På Royal Canin hadde han avføring morgen og kveld. Hjelpetreneren som trente med meg i går, sa at dette var bare i innkjøringsfasen, men nå har det gått 10 dager, og hvor lang er denne innkjøringsfasen? Nei, heretter blir det råfôr når vi er hjemme og Royal Canin Adult når vi er på reise. Jeg får med meg assistenten min på dyrebutikken på mandag. Det er mer jobb med råfôr, men jeg tror det er det beste for hunden. Min erfaring er at hunden klarer å nyttegjøre seg av næringen og at man får minimalt med avføring.

Tur – og når det ringer på døren

Nå har jeg og min kjære gått en times lang tur med Flex i det fine solskinnet. Jeg tror han hadde godt av å få ut litt energi. Når vi fikk besøk av min kjæres mor og lillesøster, ble Flex litt vel vilter når han først fikk lov til å hilse. I går løp han frem og tilbake mellom mor og søster og ble veldig oppkavet – derfor tenkte vi at han hadde mye energi. På turen i dag tok han seg ikke skikkelig ut, men han løp og koste seg. Badet. Han kommer bort til meg, og noen ganger får han godbit og andre ganger snakker jeg bare rosende til ham. Jeg kalte ham inn ved to anledninger, og som vanlig kom han i full fart. Flinke gutten min…

Når det ringer på døren, ber jeg ham om å gå på plass i sengen sin og bli der til jeg sier «vær så god» når han får lov til å hilse. Nå har han begynt å gå i sengen sin bare han hører at det ringer på døren. Han sitter og følger med. Når det er nye mennesker som ringer på, blir han litt for nysgjerrig og hopper ut av sengen, men går tilbake med en gang jeg sier «på plass».

Svar fra Maharaja

I dag fikk jeg svar på e-posten jeg sendte til Maharaja vedr. førerhund på deres restaurant. I dag fikk jeg følgende svar fra daglig leder:

«Beklager dette. Jeg har sjekket opp i dette, den personen de snakket med forstod visst ikke helt førerhund. Han tenkte de mente vanlig hund. Dette skjedde pga ansattes dårlig norsk kunnskaper.

De kan ta med førerhund og jeg er godt kjent med lovverket. Har tatt dette opp med de ansatte i restauranten, og forklart dem forskjellen på førerhund og vanlig hund. Vi beklager så inderlig for denne hendelsen. I framtiden skal dette ikke skje. De er velkommen til restaurant Maharaja, med deres førerhund. Ingen gjester med førerhund vil bli nektet adgang til restauranten.»

Ny og lettere rute til fysioterapeuten

I dag kom hjelpetreneren fra Hordaland førerhundklubb. Han hjalp meg med å finne en bedre og lettere vei til fysioterapeuten. Mye lettere vei. Vi gikk den et par ganger. Da kjente jeg det var nok. Nok, før jeg ble desorientert. Flex var litt vimsete og mye snusing i dag – kanskje ikke den beste dagen?

Når vi kom hjem til meg igjen, fikk jeg ham til å tegne ruten på et svellepapir. Et svellepapir er et spesialpapir som man kan printe ut med laserskriver eller tegne med spesialtusj, og kjøre arket gjennom en varmepresse. Da vil det svarte på arket bli taktilt (følbart).

Førerhund ikke velkommen på Maharaja

Jeg ønsket å invitere førerhundinstruktøren og min kjære på en indisk aften for omtrentlig en uke siden. Her er brevet jeg sendte i dag pr. e-post til den restauranten som ikke ville ta imot meg fordi jeg hadde førerhund:

Onsdag 21. mai ringte jeg til Maharaja for å bestille et bord til tre personer. Jeg har god erfaring både med service og mat som serveres på deres restaurant.

Jeg ønsket imidlertid å ha med meg min veloppdragne førerhund, men ble avvist selv om jeg fortalte at førerhunder har jemlet i lov til å være med på restauranter. På tross av denne argumentasjonen ble jeg og mine to venner avvist. Vi kanselerte bordbestillingen. Vi kontaktet den indiske restauranten Arti og ble ønsket velkommen uten noen motforestillinger. Jeg fikk ha med meg min førerhund som lå helt stille i en krok bak meg.

Jeg mener det er svært beklagelig at en erfaren og seriøs restaurant som Maharaja ikke er oppdatert på hvilke lover som gjelder i Forskrift om næringsmiddelhygiene (se nedenfor). En førerhund er å regne som et teknisk hjelpemiddel som kan tas med over alt i samfunnet, som i drosjer, buss/tog/fly, butikker og restauranter.

I Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, vedlegg II, kapittel IX, nr. 4 står det:
«Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning).»

Videre står det følgende i Forskrift om næringsmiddelhygiene:
«§ 14. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om nyttehunders adgang til næringsmiddelforetak i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning.

Med nyttehund forstås førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse.

§ 15. Særskilte bestemmelser om nyttehunder
«Forbudet mot husdyr etter § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel IX nr. 4 annen setning, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang.»

Jeg ønsker å få en skriftlig tilbakemelding på denne henvendelsen. Om jeg fortsatt blir nektet adgang til Maharaja sammen med min førerhund, vil jeg melde restauranten inn for Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Det at Maharaja ikke tar imot gjester med førerhund er lovstridig og diskriminering av blinde og svaksynte førerhundbrukere.

Besøk på Fridays

I ettermiddag dro min kjære og jeg på Fridays . Det er alltid litt «spennende» å gå på restaurant med førerhund om besøket ikke er avtalt. Noen steder blir vi avvist pga. allergi eller hygiene, selv om jeg har retten på min side, jemlet i lovverket. Men på Fridays ble vi møtt velkommen uten kommentar. Ja, de tilbydde også Flex vann. Godt tatt i mot, god service og god mat. Vi satt med et 4-mannsbord, og Flex kunne ligge innerst mot veggen. Han lå rolig når han først fant en stilling.

Ut på tur i det fine solskinnet

I dag fikk Flex seg en løpetur i det fine været. Fint å bo 10 min. gange fra flott skogsterreng. Han virket noenlunde rolig, og i dét jeg hadde tenkt tanken om at han ikke hadde så mye energi, løp han rundt som en tulling. Badet og dukket. Løp rundt om kring. Artig å se på ham når han skikkelig tar seg ut på turene. Vi møtte en hundeeier med en rotweilertispe. Flex ville leke, men rotweileren knurret og bjeffet advarende. Flex klynket og løp unna. Eieren av rotweileren gikk sin vei. Han var – som vanlig – flink på innkalling. Et sted mot slutten av turen, gikk han inn i en hage. Ved 2. rop og fløyte, kom han som et skudd. Fikk godbit (95% fisk). Det lukter ikke godt, men Flex er glad i de og han legger ikke på seg av godbitene. Men de er relativt dyre – 59 kr. for 100 g… Men det må sies at godbitene er svært lette i seg selv.

Jomfru-turen

I dag hadde jeg et ærende på Danmarksplass. Det er første gang jeg og Flex skulle gå alene. Flex og jeg gikk perfekt ned til bybanen og kryssset sporet. Kom oss inn i kupeen og fant et ledig sete. Det er min frykt å fare inn i mine egne tanker når jeg sitter på bybanen, og kanskje ikke legge merke til annonseringen. Plutselig ble Flex urolig og ville ut i midtgangen. «Kan ikke du flytte deg med hunden lenger bak? Det er en førerhund der» sa en dame. Jeg var takknemlig. Vel, det gikk fint i dag. Jeg skulle søke en stolpe, og først fant vi et blomsterbed og deretter en stolpe hvor det ble en godbit. Inne i bygget fungerte han strålende, selv om det var første gang han var der.

På vei hjem, kan jeg vel ikke annet enn å innrømme at både Flex og jeg jobbet dårlig. På Danmarksplass bråker trafikken fra Fjøsangerveien noe voldsomt, og jeg synes det er vanskelig å høre bybanen før den ruller inn fremfor meg. Jeg og Flex gikk godtroende over feltet. «Nei, nei! Bybanen kommer!» Jeg bråstoppet og snudde. En jente kom og hjalp meg på riktig perrong. Nå på vei hjemover, når klokken var 14.00, begynte bybanen å bli litt full. Jeg spurte en passasjer om hun så et ledig sete, og jeg satt ved siden av en dame. Plutselig reiser damen seg og stotrer noe på et språk jeg ikke kan, men jeg forsto såpass at hun ville flytte seg.

Vi søkte ut av bybanen og gikk hjemover. Fant stolpen og krysset veien. Jeg må ha trodd vi gikk mot venstre, men nei, vi gikk bort fra trafikken. Jeg snudde og orienterte meg etter hvor trafikken gikk. Vi kom på stø kurs igjen og til sist kom vi oss hjem!

I dag er det sol og over 20 varmegrader. Flex peste en del, men etter at jeg tok på ham kjølehalsbåndet ble det slutt med pesingen. Tydelig at det hjelper!

Ut på tur og hundesnacks

I dag var Flex på tur. Han hadde nok av energi i seg. I begynnelsen var han helt vill og løp frem og tilbake og tok seg rundturer i skogen i full fart. Det var tydelig at han tok seg skikkelig ut. Svømte i et vann hvor det også er 6 ender som holder til. Han tok ikke mer notis av endene bortssett fra å titte på de. Han var flink på innkalling og kom uoppfordret til meg flere ganger. Da fikk han en og annen godbit.

På fredag i forrige uke, fikk Flex en pakke. Den inneholdt diverse hundesnacks, som godbiter, tyggebein, tyggering og kuører. Han har det med å slikke veldig på ting og da går f.eks. tyggeringen i oppløsning. Assistenten min har også en labrador som elsker bein, så jeg ga de til henne. Tyggebeinene han fikk, er en type jeg ikke har sett før. Litt ruflete i rundt. Tre rufler på langsiden og to på kortsiden. De så han ut til å like.

Siste dag med hjemstedstrening

I dag startet vi dagen med et kakestykke og planleggingen av dagens rute. Vi ble enige om å ta en tur til nærbutikken, deretter til fysioterapeuten, som er den vanskeligeste ruten og til slutt legekontoret.

Turen til nærbutikken gikk fint. Flex tar opp riktige retninger og er målbevisst på døren inn til butikken. Min kjære var med som observatør, som skal bli med et par ganger før jeg drar alene. Han skal ikke gå inn, bortsett hra hvis det skulle oppstå farlige situasjoner.

Vi tok bybanen og deretter gikk ruten til fysioterapien. Jeg synes det gikk bra. Flex har, som tidligere nevnt, en svært overraskende god hukommelse. Etter å ha gått der i bånd, og jeg senere gikk med ham i sele, tok han opp retninger selv. Jeg tror nok jeg skal ha med meg en hjelpetrener et par ganger til, før jeg «slippes løs» på egenhånd.

Til legesenteret gikk det fint. Det er vanskelig å vite hvor jeg skal krysse bybanesporet, for det er ingen holdepunkter. Vi forsøkte å legge en godbit på bakken, og det fungerte. Litt uheldig å gjøre det på den måten, men om det er eneste løsning, får det heller være… Når vi gikk i gågaten, var Flex helt klar til å gå inn på kjøpesenteret. Vi delte en brus og kjøpte et winerbrød til hver. Etter at jeg selv bakte winerbrød, sier jeg alltid nei takk til det, fordi det rett og slett gjør meg kvalm, selv om jeg liker det… Instruktøren hadde delt mitt winerbrød i to, og han tok ene halvdelen min. Vi gikk videre, og vi har vært inne på apoteket én gang, og sannelig gikk han ikke inn der også! Jeg tror det vil gå bra med både veien til legesenteret og fysioterapeuten.

Vi tok bybanen til Lagunen og gikk hjem. Et sted gikk Flex opp på noe grus og tisset i sele. Det må jeg legge på min egen kappe. Når vi kom til lufteplassen vår, tok jeg av ham selen og han fikk snuse – og gjort fra seg.

Nå har jeg hatt 5 dager med hjemstedstrening, og nå må vi klare oss på egenhånd. Heldigvis er min kjære utrolig snill og hjelpsom, og hjelper til der det trengs. I tillegg har jeg jo også dyktige hjelpetrenere fra Hordaland førerhundklubb. Jeg kommer til å bli aktiv der, både for å ha noe å gå til for egen del og for å få hjelp om det skulle dukke opp uvaner eller jeg har fått problemer med en rute o.l.

En krevende treningsdag

I dag startet vi dagen med et kakestykke og planleggingen av dagens rute. Vi ble enige om å ta en tur til nærbutikken, deretter til fysioterapeuten, som er den vanskeligeste ruten og til slutt legekontoret.

Turen til nærbutikken gikk fint. Flex tar opp riktige retninger og er målbevisst på døren inn til butikken. Min kjære var med som observatør, som skal bli med et par ganger før jeg drar alene. Han skal ikke gå inn, bortsett hra hvis det skulle oppstå farlige situasjoner.

Vi tok bybanen og deretter gikk ruten til fysioterapien. Jeg synes det gikk bra. Flex har, som tidligere nevnt, en svært overraskende god hukommelse. Etter å ha gått der i bånd, og jeg senere gikk med ham i sele, tok han opp retninger selv. Jeg tror nok jeg skal ha med meg en hjelpetrener et par ganger til, før jeg «slippes løs» på egenhånd.

Til legesenteret gikk det fint. Det er vanskelig å vite hvor jeg skal krysse bybanesporet, for det er ingen holdepunkter. Vi forsøkte å legge en godbit på bakken, og det fungerte. Litt uheldig å gjøre det på den måten, men om det er eneste løsning, får det heller være… Når vi gikk i gågaten, var Flex helt klar til å gå inn på kjøpesenteret. Vi delte en brus og kjøpte et winerbrød til hver. Etter at jeg selv bakte winerbrød, sier jeg alltid nei takk til det, fordi det rett og slett gjør meg kvalm, selv om jeg liker det… Instruktøren hadde delt mitt winerbrød i to, og han tok ene halvdelen min. Vi gikk videre, og vi har vært inne på apoteket én gang, og sannelig gikk han ikke inn der også! Jeg tror det vil gå bra med både veien til legesenteret og fysioterapeuten.

Vi tok bybanen til Lagunen og gikk hjem. Et sted gikk Flex opp på noe grus og tisset i sele. Det må jeg legge på min egen kappe. Når vi kom til lufteplassen vår, tok jeg av ham selen og han fikk snuse – og gjort fra seg.

Nå har jeg hatt 5 dager med hjemstedstrening, og nå må vi klare oss på egenhånd. Heldigvis er min kjære utrolig snill og hjelpsom, og hjelper til der det trengs. I tillegg har jeg jo også dyktige hjelpetrenere fra Hordaland førerhundklubb. Jeg kommer til å bli aktiv der, både for å ha noe å gå til for egen del og for å få hjelp om det skulle dukke opp uvaner eller jeg har fått problemer med en rute o.l.

En begivenhetsfull dag

Når man får en førerhund, følger det også med en sekk tørrfôr. Dette hadde instruktøren med i dag og vi fylte oppi sekken i en fôrtønne som tar 15 kg. Vi helte oppi og satte den i boden. Jeg og instruktøren satt i stuen og repeterte ruten mens vi spiste kake. Plutselig hører vi et strengt «nei» fra min kjære og deretter et dunk. «Oj, vad hende nu?» sa instruktøren overrasket. Min kjære kom inn og kunne fortelle at Flex hadde fått opp lokket på fôrbøtten og sto og spiste. I dét min kjære sa «nei», skvatt Flex til og dunket hodet i veggen på vei ut av boden. Jeg måtte flire av det hele…

I dag hadde min kjære sagt seg villig til å veilede instruktøren med meg og Flex på slep til både legekontoret og fysioterapeuten. Det tror jeg var bra. Nå vet instruktøren hvor vi skal gå. I morgen skal vi trene mer både til legekontoret og fysioterapeuten, og nå vet instruktøren hvor vi skal gå. Jeg tror nok ikke jeg klarer å lære ruten til fysioterapeuten i løpet av de to dagene som er igjen av hjemstedstreningen, men i morgen skal en hjelpetrener være med og se hvordan instruktøren og jeg jobber, og siden øve mer på ruten sammen med hjelpetreneren. En utrolig og uvurderlig frivillig innsats hjellpetrenerne i Hordaland Førerhundklubb gjør!

Etter at vi hadde hatt orienteringen til fysioterapeuten, bestemte vi at vi tok bybanen til legekontoret og gikk strekningen en gang. Det er ingen vanskelig rute. Vi krysset bybanesporet, og med jevne mellomrom, bøyer Flex hodet ned. Jeg spurte instruktøren hva han drev med. Jo, han drakk vann fra bybanesporene. Vi gikk inn på Nesttunsenteret og delte en brus og et skolebrød, og Flex fikk seg vann.

Jeg synes dette med bybanen er vanskelig. Først skal vi finne døren og deretter et ledig sete. Flex merker nok på meg at jeg er stresset og litt usikker. I dag når vi skulle inn på bybanen, hadde vi funnet døren, og Flex liker å kjøre bybane, og presser seg inn fremfor 4-5 andre passasjerer. Så lenge dørene er åpne, tror jeg at jeg er sikker på at jeg kommer med bybanen.

I kveld hadde vi det koselig på indisk restaurant. Instruktøren ringte først Hamaraja, men de ville ikke ha inn førerhund pga. allergi. Hvorfor ikke være ærlig å si at «i vår kultur er hund et skittent dyr». På tross av argumentasjon om at det var lovbestemt at førerhunder kan tas med på restaurant i næringsmiljøloven, sto han på sitt. Vi ringte Arti og fikk et hyggelig «så klart» når vi nevnte førerhund. Der hadde de god mat og fin service, og vi nevnte for en servitør at vi hadde forsøkt å bestille et bord på Hamaraja, men at de ikke ønsket å ta førerhunden inn. Et lovbrudd som kan meldes inn til Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO). Jeg vil i første omgang sende et brev til Hamaraja.

Grillpølser

For øyeblikket har jeg ikke fått kjøpt noen godbiter, men med en pakke grillpølser løser det hele seg. Jeg kutter opp et par grillpølser i biter, setter stekeovnen på 40-50 grader og lar de stå i 40-45 minutter. Da har de fått en liten hinne på seg, som gjør at pølsene ikke er våte og klissete i lommen.

En «drittstart» på dagen

I dag kom Flex og vekket meg 7.00. Jeg antok at han maste om frokost, men der tok jeg grundig feil. Når jeg sto opp en halv time senere, ble det klart for meg at Flex prøvde å si at han trengte lufting. Det lå skit både her og der, men mest på matten. tok på meg morgenkåpe og tok ham med for å lufte. Han gjorde både stort og smått. Litt av et syn – lufting av hund i morgenkåpe og krox… Jeg kravlet på alle fire og fikk tørket opp det verste. Deretter vasket jeg gulvet. Jeg lot døren stå åpen for å lufte ut. Stakkars Flexen. Mens jeg vasket, lå han i en krok på kjøkkenet, som om han trodde han hadde gjort noe galt. Når vaskingen var unnagjort, satt jeg meg ned til ham og godsnakket muntert til ham. Halen begynte å logre igjen og han var sitt gamle jeg. Jeg hadde spart noen fôrkuler fra frokosten hans som jeg puttet i ballen. Luringen, han vet hvordan han justerer åpningen i ballen slik at han får flest mulig fôrkuler på en gang… Min far skulle sende ballen som er hjemme hos de. Den er av hard gummi og har kun en størrelse åpning. Ballen har fordypninger slik at det er lett for hunden å bære den.