En orientering i Nesttun sentrum

I ettermiddag kom instruktøren. Spiste hvert vårt stykke sjokoladekake og kikket litt på kart som min kjære hadde skrevet ut. Vi gikk ruten ned til bybanen og det gikk rimelig bra. Det er Flex som kan veien mens jeg er litt usikker enkelte steder. Sammen er vi et godt team, tror jeg. Men vi kom oss frem og «endelig» tenkte Flex når han fikk gå inn og sette seg ved et sete på bybanen. Vi kjørte til stoppet «Nesttun sentrum». Meningen her var å finne legekontoret mitt som vi ikke fant, men istedenfor gikk vi en runde hvor instruktøren fortalte hvilke butikker vi passerte. Der var jo akkurat de samme butikkene som vi finner på Lagunen og i Laguneparken. Jeg synes det er vanskelig å orientere meg på Lagunen, men hvis jeg finner det samme i gågaten på Nesttun, tar jeg klart bybanen et par stoppesteder. Absolutt en nyttig orienteringsrunde selv om vi ikke fikk utrettet det vi først hadde tenkt. Vi tok bybanen tilbake til Lagunen og hjem, og gikk ruten til nærbutikken. En lett rute, men det gjelder å holde retning mot butikken. Hvis vi går for mye mot venstre, går vi veien vi går når vi skal på tur i skogen… Det var varmt for Flex i dag, både med sort pels og solskinn. Han fikk avkjørt seg litt på et svalt gulv og fikk litt vann på et sted hvor vi delte en brus og spiste hver vår kake.

I morgen har min kjære sagt seg villig til å bli med meg og instruktøren både til legekontoret og til fysioterapeuten, slik at vi vet hvor stedene ligger. I morgen kveld har jeg invitert både min kjære og instruktøren på en indisk restaurant. Det skal bli godt – jeg liker indisk mat!

Royal Canin (tørrfôr)

Flex har gått på Royal Canin-fôr mens han var på førerhundskolen. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte over til Vom og Hundemat (råfôr), men når jeg ser hvor blank og fin han er i pelsen, er jeg litt betenkt. Jeg vil ikke bytte bare fordi jeg mener Vom og Hundemat er det beste for hunder generelt. Noen hunder tåler bedre tørrfôr enn råfôr. Jeg tror nok Flex får fortsette med Royal Canin siden det ser ut som at det er et godt fôr for ham.

Begynnelsen av dagen i dag

I dag kom Flex inn på rommet mitt (han ligger i gangen og jeg har døren åpen til rommet) kl. 8.45 for å be om frokost. Jeg hilste på ham, men la meg igjen. Våknet litt senere og ga ham frokost og lufting. Det er strålende sol i Bergen i dag. Jeg håper vi kan lære inn ruta til butikken i dag og ta en runde til fysioterapeuten. Jeg vet ikke om instruktøren tenker at vi skal gå uten hund først og enes om vei og holdepunkter. Det var i hvert fall nyttig når vi gikk til bybanen i går.

Nå på formiddagen er instruktøren med hjemstedstrening hos en annen bruker og etter henne kommer han til meg omtrentlig 14.30. Instruktøren er utrolig viktig, og jeg vet at førerhundskolen mister en uvurdelig ansatt når han slutter. Han gir alt av seg selv og mye mer ut over hva stillingen hans tilsier.

Ut på tur og første seletur hjemme

I går hadde jeg litt vondt av Flex. Både på lørdag og søndag var to stille dager med hvirken tur eller seletrening. Jeg fant frem en «IQ-leke», hvor jeg legger godbiter i noen fordypninger med et skyvelokk over, og hunden skal flytte på de skyvelokkene med snute eller labber. Det så ut som at han likte det. Han fikk også deler av fôret sitt i ballen, som han virkelig har fått teknikk på. Utpå ettermiddagen fant jeg frem kongen som jeg puttet litt leverpostei inni. Det så ikke ut som om han hadde vært borti en kong før. Først bare slikket han på den og litt senere slikket han på innholdet, men gikk etter kongen når den flyttet på seg. Etter hvert forsto han at å holde kongen med forlabbene var tingen. Han slikket kongen helt ren.

Bilde: Flex leker med ball

I dag fikk Flex løpe løs i tre kvarters tid. Det var tydelig at han hadde mye energi å ta ut. Han løp rundt og hoppet i den ene bekken etter den andre… Det var også et lite ferskvann som han svømte rundt i en stund. God trening for musklene. Vi møtte en barnehage som Flex synes var morsom. Heldigvis hadde jeg vesten på ham hvor det står «førerhund» med store bokstaver på hver side Jeg fikk koblet Flex forbi barna. Godt for ham å løpe løs og få brukt noen muskler. Han var flink, kom på innkalling og holdt seg stort sett i nærheten. Når han var et stykke unna, kom han i rasende galopperende fart til meg – og fikk en godbit. Flinken.

På ettermiddagen kom instruktøren. Vi startet økten med et sjokoladekakestykke og vi kikket litt på kartene. I dag har vi jobbet med strekningen til og fra bybanestoppet ved Lagunen. Først en gang med kun stokk og vi enes om holdepunktene og en gang med Flex i sele. Flex jobbet fint, men var litt oppgiret. Litt snusing selv om han var luftet. Vi søkte opp stolper o.l. Vi jobbet en del på bybaneperrongen med å finne de ledelinjene som er plassert omtrent der dørene åpnes. Det gikk fint med mobilitetsstokk, men jeg klarte ikke å kjenne de godt nok med en markeringsstokk. Men Flex var ivrig og ville mer enn gjerne inn på bybanen. Det går fint når dørene er åpne, men hva når jeg må åpne de selv? Vi var ikke langt fra hjemmet og jeg skulle lufte Flex. Plutselig rykker Flex til, og jeg faller (som vanlig) på alle fire. Instruktøren var nok oppmerksom på det. En annen hund luftet seg også der… Vi fikk den andre hundeeieren å fortsette luftningen mens jeg gikk fot frem og tilbake med Flex. Aldri så galt at det ikke er godt for noe…

I morgen skal vi se på strekningene til legekontoret og fysioterapeuten. Kanskje også nærbutikken, som bare er 150 meter unna. Det hadde vært herlig å kunne gå på butikken selv!

Det første døgnet hjemme

Nå har Flexi vært hjemme i snart ett døgn. Det har gått fint. Vi strever litt med å finne en god lufteplass. I går kveld, når jeg satte fôret til frokost i en bolle med tett lokk, hoppet han opp med forbeina på kjøkkenbenken. Samboeren min så dette og sa «nei». Han ville vel gjerne velte ned bollen. Rampegutten. I går forsøkte jeg å gi ham en bamse, men fant fort ut at han kom til å tygge den i biter og dra ut innholdet. Jeg kastet bamsen og ga et pinnsvin av gummimateriale som piper litt når han klemmer på det. I begynnelsen når det pep, kikket han rundt seg og lurte på hvor lyden kom fra. Jeg tror han synes det var artig. I dag viste jeg ham et beinlignende ting i gummimateriale, og den ble like populær. Han liker å ha noe å bite i. Det ser jeg når vi er ute også. Om han finner en pinne, kan han legge seg ned og tygge på den, selv om vi er ute på luftetur.

Flex leker med et gummibein

Jeg fylte noen fôrkuler i en ball jeg har, og han skjønte etter hvert at godbitene kom ut når han trillet den. Larissa ble veldig stresset med ballen, så jeg brukte den ikke på henne. Flex så ikke ut til å bli stresset. Han synes det var gøy og gikk rundt og logret. Ganske rolig av seg. Når ballen var tom, ville han bite i den, men jeg tok den fra ham og gjemte den.

Vel hjemme

I dag var det pakking som sto på programmet i tillegg til gjennomgang av en mappe med informasjon om Veiviseren og spesifikt om Flex, som f.eks. stamtavle. Vi tok oss en god lufting før vi kl. 14.30 satte oss i bilen med retning mot Gardermoen. Jeg og Flex skulle på vår første flyreise sammen. Alt gikk rolig og fint for seg gjennom sikkerhetskontrollen og på vei inn i flyet til rad 13 gikk han fint bak meg. På flyet lå han fint krøllet sammen, men hodet og forlabbene ble på naboens plass. Hun synes heldigvis ikke det gjorde noe. De hadde selv med seg en liten hund på 6 kg i en bag (i cabinen). Vi snakket litt om hund og hun lurte på en del ift. førerhund.

Her hjemme har Flex funnet sengen sin i gangen og i stuen. Mens vi spiste middag lå han fint på plassen sin – og ble der under hele middagen. Han kunne se bort til stuebordet. Han har gått litt rundt og snust i kriker og kroker og fulgt med på hva både jeg og min kjære har drevet med.

Min kjære var på butikken, og når han ringte på, fikk jeg Flex til å gå i sengen sin. Når jeg åpnet døren, kom Flex, men min kjære gikk ut igjen og ringte på. Jeg sa klart «bli» og Flexi ble liggende Dette må vi nok trene på.

Godkjenningsdag

I dag var det den avgjørende dagen.Godkjenning. Vi luftet hundene godt og kjørte til Oslo slik at vi var der til kl. 10.00. Jeg var nr. 2 som skulle gå ruten. Jeg kjente at jeg var nervøs. Flex og jeg jobbet fint frem til vi skulle krysse siste overgang til Stensparken. Der mistet jeg litt retningssansen og gikk forbi overgangen. Dvs. at Flex stoppet med kant og med stripene,men jeg lot han jobbe videre til høyre. Jeg forsto at jeg hadde gått feil, og spurte en passerende om veien. Hun viste meg og jeg fant veien. Luftingen i Stensparken gikk fint og vi jobbet bra inntil vi skulle krysse Pilestredet. Da gikk vi forbi og oppover mot kirken. Det kom en mann, trolig en fra faglig utvalg, og spurte hvor jeg skulle. Jeg forklarte at jeg skulle krysse Pilestredet og han sa at jeg måtte gå tilbake til lyskrysset. Flex og jeg snudde, fant krysset og gikk fint fremover. Når vi kom over Sporveisgaten hvor jeg krysser mot Blindeforbundet, markerte Flex en ny kant. Jeg ble litt forvirret, for på den kanten var det mange store steiner. Vi gikk tilbake og søkte dør.

Jeg var ganske sikker på at jeg hadde strøket, siden jeg hadde gjort to feil. Når alle hadde gått ruten, skulle vi en og en inn til representantene fra faglig utvalg og få «dommen». Lederen av utvalget tok meg i hånden og sa «gratulerer». Jeg var godkjent. De la vekt på at jeg fant frem, selv om vi rotet oss bort et par ganger. Det var ikke noe fare f.eks. for trafikk. De synes Flex stoppet litt unøyaktig på kanter, men det er ikke min oppfatning. De anbefalte meg å bruke stokk.

I morgen drar Flex og jeg tilbake til Bergen. Jeg er spent på hvordan han vil takle å fly. Får jeg til at han ligger under ett sete ellertrenger han to seter? Hvordan reagerer han i det vi tar av? Jeg tror det vil gå bra. Det skal bli godt å komme hjem. Godt å vite at vi er godkjent og i neste uke blir 5 dager med det hjemstedstrening.

Dagen før Dagen

Under morgenluftingen stakk Flex. Han var borte i mer enn 5 minutter. Jeg hørte ikke bjellen. Han kom ikke hverken når jeg ropte eller blåste i fløyten. En trener kom og sa at hun skulle se på baksiden av huset – og Flexi kommer galopperende mot meg.

I dag dro vi og så inn til byen. Nervepirrende dag – dagen før godkjenning. Jeg har troen på at det vil gå bra. Det gikk veldig fint i byen i dag. Flex var flink og jeg var med i ruta. Vi møtte flere hunder og stort sett gikk det smertefritt. Flex har det med å gå til stolpen som krysser Sporveisgaten, men jeg skal bort til stolpen som krysser Pilestredet. Nå har jeg fått kjenne litt på stolpen vi ikke skal litt og har funnet et par kjennetegn. Dessuten er det en liten nedoverbakke til stolpen jeg skal til. Jeg må også passe på retningen i enkelte kryss, slik at vi ikke havner midt i krysset. På tilbakeveien når vi igjen krysser Pilestredet,stopper Flex helt nederst i krysset og jeg må gå noen skritt til høyre for at vi skal gå på de hvite stripene. Nå er det bare å krysse fingrene for i morgen. Jeg blir enten nr. 2 eller 3 som skal gå. Etter at jeg har gått godkjeningsruten, vil representantene for Førerhundutvalget i NAV ha en samtale med meg, og sikkert påpeke riktig og «galt». Det de hovedsakelig er ute etter, er å se at jeg og hunden jobber bra sammen og at jeg klarer å orientere meg.

På vei hjem, stoppet vi ved et stort fritt område og skulle trene innkalling med fløyte. Hundene ble sluppet en for en. Flex lot seg ikke forstyrre. Han var mest opptatt av å spise gress og bite på piner… Han reagerte kun med å se på en av hundene som løp rett fremfor nesen hans. Da fikk han godbit. Flex kom som et skudd når jeg ropte og blåste i fløyten. Nå har han også funnet ut hva jeg mener når jeg sier «kom fot». Når han satt, ga instruktøren en pølsebit i min høyre hånd som jeg holdt bak på ryggen, og han fikk en ekstra god godbit. Flink var Flexen min!

Oslo-dag

Vi startet dagen med å gå godkjenningsrunden. Ikke fullt så mange hunder i dag, men noen var det. Flex jobbet fint forbi hundene, inntil lufting i parken. Der klippet de gress i dag, og jeg mistet litt av kontrollen. Hørte ikke bjellen, men når jeg blåste i fløyta, kom Flex som et skudd. I det jeg skulle sele på Flex, kom det en hund passerende rett fremfor snuten. Flex rykket til og jeg falt på knærne. Flex er sterk. Eieren lurte på hvordan det gikk, og instruktøren sa bare at det beste var at han gikk videre. Det skjedde ikke annet enn at jeg fikk grønske på kjolen. Instruktøren ga Flex en god korreks i kobbelet og han slikket meg litt i ansiktet når jeg kavret meg opp. Når jeg ba han søke døren til Blindeforbundet, gikk han forbi og bort til en annen hund. Jeg fikk han i riktig retning og vi fant døren.

Etter lunsj var det noen som gikk en annen runde, men jeg ønsket å gå samme rute for å ikke gjøre samme feil om igjen. Når jeg skulle krysse «trikkegate», virket selvfølgelig ikke lyden i lysreguleringen. Jeg håper ikke det skjer under godkjenningen. Jeg synes denne turen gikk bedre. Vi møtte på flere hunder, men ikke annet enn at jeg klarte å håntere Flex. I dag hadde han et passelig trekk i selen, men når jeg ber ham om å søke f.eks. en stolpe, blir han så ivrig og setter opp farten. Det hele må se litt komisk ut. Alt i alt godt jobbet fra Flex’ side.

Veterinærbesøk og godkjenningsruten

I dag startet dagen hos veterinæren. Der ble Flex sjekket fra nese til hale. Øyne og hører så fine ut. Han hadde litt tannstein, som de skulle ordne på kenellen. Flex har litt overbitt – «tenna på tørk» som veterinæren kalte det. Klør ble klippet og tredeputene så fine ut. Flex veier 34 kg. Hun sa at han så fin ut i vekten, men at han ikke behøvde å legge på seg noe mer. Hun lyttet på hjertet og lungene og det hørtes bra ut. Jeg vet ikke om hun sjekket analkjertelen. I så fall sa hun det ikke til meg. Flex synes det var helt OK å stå på veterinærbordet. Han logret litt til og med. Flex skal vaksineres i september. Når konsultasjonen var ferdig, sto veterinæren med en godbit i hånden. «Skal vi se om du kan ta godbiten fint» og Flex hoppet opp og snappet godbiten ut av hånden hennes. Jeg synes at dét kunne blitt gjort på en annen måte. Hun burde la meg be Flex sitte og deretter kunne hun gi godbiten. Jeg synes det hele luktet svidd av travelhet. Jeg skjønner at det koster å for skolen å sjekke 5 hunder, men jeg synes de burde ha betalt for en halv time ekstra.

Etter veterinærbesøket, kjørte vi til Blindeforbundet og spiste lunsj. Deretter gikk vi godkjenningsruten. I dag var det jækla mange huder ute. Et sted var det en ganske stor hund som begynte å bjeffe på Flex. Flex tok seg en runde og bjeffet en gang tilbake. Jeg fikk ham i reting. «Du må holde kontroll på bikkja di» sa jeg til eieren – «det må du også» fikk jeg til svar. Det provoserte meg litt, men jeg gikk videre. Innkalling i Stensparken gikk perfekt, selv om Flex jagde en skokk med duer… Når vi kom ned i sporveisgata ved Adaptor, gikk vi forbi lyskrysset. Det hørte jeg og ba ham snu helt om, og jeg ville søke stolpen, men da brøt instruktøren inn og ville at jeg skkulle søke opp stolpen på nytt. Flex fant stolpen. Jeg følte ikke at runden gikk fint, men det synes instruktøren. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll når vi møtte så mange hunder.

passering og hinderbane

Ja, nå er det søndag og bare noen dager igjen av kurset. Kurset har gått utrolig fort. Dagene flyr av sted en etter en før jeg har fått sukk for meg. Jeg begynner å bli litt sliten, men godt med en rolig søndag. Det er et intensivt kurs, men utrolig artig og lærerikt. Jeg har fått en god kontakt med Flex. Når vi sitter og spiser, ligger hundene på henvist sted. Flex ligger i et hjørne rett bak meg. Når han synes jeg har sittet lenge nok, kommer han og stikker snuten borti albuen min. Om jeg ikke er ferdig, reiser jeg meg og tar han tilbake og ber han bli. Først når jeg er ferdig, reiser jeg meg og henter han eller kaller ham til meg.

I dag startet vi 9.30 med passering. Vi øvde på å gå forbi hverandre. Den ene instruktøren sto og ristet på en pose med gode godbiter i. Flex ville stoppe, men jeg jobbet ham fremover og ga ham ros. Den andre instruktøren sto med en løs hund som et forstyrrende element. Flex gikk fint forbi uten å bry seg. Mens vi sto stille og ventet på å gå, begynte Flex å pipe, men jeg sa nei med en gang. Jeg vil ikke ha en hund som piper (jeg visste han ikke måtte på do). Vi gikk slik forbi hverandre inntil vi kom ned til en gresslette. Der slapp vi hundene en for en og trente innkalling i to omganger. Flexi kom som et skudd med en gang, selv om han tygget på en pinne. En gang reiste han seg og ville løpe etter, men jeg var forbered, ga han korreks og ba han komme fot. Vi gikk på vei opp til skkolen på egenhånd hvor grillede pølser med lope var på lunsjmenyen. Vi spiste ute og lot hundene ligge alene på rommet – det er litt trening i det også. Når jeg kom inn på rommet etter 45 minutter, lå Flex med halve kroppen utenfor sengen sin. Ingen tegn på at han hadde vært oppi sengen min.

Etter lunsj var det en runde i hinderbanen. Instruktøren går bak oss og han er flink til å fortelle når vi går fint forbi hinderne med nøytral stemme, slik at jeg får rost ham på de riktige stedene. Flex gjorde den feilfritt. Flink Flex og en dyktig trener som har lært ham opp! Vi lot ham løpe litt fri før vi tok på selen og gikk tilbake til hovedbygget.

I kveld fikk vi tyskinspirert kjøttpudding og speilegg på en brødskive. Det var godt, men svært mektig. Til dessert ble det servert vafler med is. Man kunne jo håpe at man gikk ned en kilo under et kurs, men etter så mye god mat tror jeg utsiktene for det er dårlige…

En rolig lørdag på Veiviseren

I dag hadde vi frokost tre kvarter senere enn vanlig. Stekt egg og bacon. Godt, men jeg ble dårlig av baconet og ble kvalm, svimmel, kaldsvettet osv., og måtte stå over lydighetstrening og Vestby Storsenter. Veldig synd. Etter å ha ligget et par timer, kjente jeg meg bedre. Satt litt med PC-en før Flex og jeg gikk ut. Jeg slapp ham og han fikk løpee løs 25 minutter. Flink på innkalling og flink til å komme til meg uoppfordret. Han holder seg i nærheten. Vi øvde litt på å gå fot. Han ble flinkere etter hvert, men dette er noe vi må øve mer på. Jeg forsøkte å få ham til å apportere kobbelet sitt. Han tok tak i det, men løftet det ikke opp. Jeg prøvde to ganger, men konkluderte at dette burde gjøres med trener/instruktør til stede.

Jeg forsøkte meg på kommandoen «under» og hev en godbit under benken, og kommanderte «bli» når han krøp under. Masse ros. Han lå stille og logret. Etter noen minutter fikk jeg ham frem og vi forsøkte på nytt uten godbit, og han krøp fint under. Nå kan han den kommandoen. Artig å se hvor lett det er å lære inn noe nytt på en matglad labrador. Tre ganger med trener og kommandoen sitter. Veldig gøy.

Jeg tenker… Om lørdag om en uke, er mest sannsynlig jeg og Flex blitt godkjent som førerhundekvipasje og installert hjemme i Bergen. På søndag kommer trolig min kjære tilbake etter et besøk hjemme hos familien. Jeg tror det blir bra for Flex å få et par dager i et nytt hjem med bare meg og ham, før det kommer inn en ny person i flokken.

Etter minndag, som var kinesisk mat, tok jeg og instruktøren en seletur og kjørte igjennom hinderbanen. Greit for Flex å få brukt hodet sitt også. På vei opp igjen til hovedbygget, styrte han meg rett i en sølepytt – og jeg i krox… Vannet renner i hvert fall fort ut. Nå ligger han fornøyd i sengen sin og sover. I kveld blir det MGP. Jeg er ikke akkurat fan av det, men har et strikketøy jeg kan sysle med.

Bytur og lydighet

I dag gikk turen atter en gang til Oslo for å øve på godkjenningsruten. I dag hadde jeg og Flex en bedre dag og vi klarte ruten fint. Jeg er nå sikker på ruten og vet hvor vi skal gå. Han har fremdeles et litt hardt trekk i selen. Han som har trent Flex, sa i går at han ofte kalte Flex for «flexi» når han kalte ham inn og koste med ham. Siden Flex har sittet i bur nesten hele uken, fikk han være med inn i minibussen. Jeg ber ham sitte, jeg går inn i bussen og han får lov til å komme når jeg sier det er greit. Og sannelig, i et byks, satt han i ene setet. Jeg fikk ham ned straks med en korreks. Å sitte i bilseter er ikke lov. Ikke i noen seter. Hans plass er på gulvet og til spesielle steder som bare er hans, som f.eks. sengen og et fast hjørne i stuen. Jeg forsøkte kommandoen «under», og Flex, med litt hjelp, krabbet under setet. I kantinen under lunsjen fikk jeg han også under stolen.

Etter lunsj, dro vi tilbake til skolen og hadde litt lydighet. Først slapp vi en og en hund mens de resterende hundene skulle sitte og forholde seg rolig. I dag gikk denne øvelsen fint med flex, men han ville gjerne legge seg ned og spise gress. Vi slapp to hunder samtidig og skulle kalle inn. Flex fant det for godt å komme på 3. forsøket. Ros og godbit. Dette ble vel en demonstrasjon på hvorfor man ikke skal la hunden leke fritt med andre hvis man ikkke vil ødelegge hundens innkalling. Videre gikk vi opp til hinderbanen som nå er på ligne med den lydighetsbanen en ferdig utlært førerhund går. Flex klarte seg fint, men hadde to bommerter på høyt hinder. Han stopper fint fremfor hinder på bakkken, og virker veldig nølende når han går forbi. «Han er flink på hinder» sa jeg til treneren, og det neste Flex gjør, er å gjøre feil – typisk når man nettopp har tenkt eller sagt det…

Når klokken var 19.30 samlet vi oss til sosialt samvær. Mange gode historier og mye latter.

Seletrening og hinderbane

I dag våknet jeg 8.07. Hadde glemt å slå på alarmen – og jeg spratt opp. I dag tror jeg hverken jeg eller Flex hadde en god dag. Vi gjorde mange feil og måtte flere ganger gå tilbake å prøve på nytt. Men alle har slike dager, og som instruktøren sa, er det godt at dagen kom nå og f.eks. ikke på godkjenningen. Et sted søkte vi opp feil stolpe tre ganger og et annet sted skjente vi ut i gaten mot venstre. Men å stoppe for kanter er han superflink til. Jeg tror at jeg kunne forsøkt å skyve ham fremover når han står på en kant og han ville ikke flyttet seg en mm. Et sted vrikket det opererte beinet seg, og hvis ikke instruktøren hadde grepet tak i meg, hadde jeg falt midt i gaten… I dag, når jeg slapp ham løs i parken, løp han ikke langt og kom uoppfordret tilbake til meg to ganger. Han hadde et hardt trekk i selen i dag, selv om jeg forsøkte å roe ham ned med å si «rooolig» og holde ham tilbake i selen. Noen ganger lurer jeg på om han rett og slett går for raskt for meg, eller om det vil gå seg til med tiden… Instruktøren mener at det vil gå seg til. Nå er han blant andre hunder hele tiden og alt er nytt for ham.

Til middag fikk vi kylling i en nydelig saus og ris. Etterpå satte jeg meg med salongbordet og spiste litt ananas. og sannelig snappet han ikke til seg et skall av en ananas som lå på bordet. Jeg åpnet gapet på ham og fikk ut biten. Jeg er glad i fersk ananas.

Etter middag hadde vi en runde i hinderbanen. Nå er det kommet flere og mer krevende hinder, som hinder på bakken og i høyden. Hunden skal jo være opplært til å ta hensyn til hinder i høyden og til sin høyre side. Flex var flink. En gang snublet jeg i en stokk på bakken og en gang ville han ta snarveien under et plastbånd. Når vi gikk tilbake så det omtrent ut som om han ikke ville gå forbi den stokken jeg først snublet i. Søten…

Rolig dag…

I dag ble jeg vekket av instruktøren og klokken var 8.30! Jeg hadde sovet dypt og sammenhengende om natten og sov over alarmen eller slo den av i halvsvime. Jeg kjente med en gang jeg satte føttene på gulvet, at dette ikke var dagen. Sterke ryggsmerter med den minste bevegelse. Jeg måtte melde meg sykemeldt og fikk dette innvilget av instruktøren. Å gå i byen med smerter hadde ikke gått. Kunne ha tatt dobbelt dose smertestillende, men de gjør meg både trøtt og susete i hodet. Lå og slappet av og samlet kreftene. Midt på dagen kom jeg meg opp og smertene hadde gitt seg noe. I morgen er jeg beredt igjen.
Jeg og instruktøren trente enda en gang på å få Flex til å ligge under en benk. Han går fint under benken og blir liggende der til jeg sier det er OK at han kan krype ut. Ser fremgang hver dag. Jeg forsøkte på dekk og bli, men med en gang jeg snur meg, løper han uoppfordret til meg.

Etterpå fikk Flex og Bella løpe løs hver sin omgang. Flex hoppet jo som vanlig i et myrvann… Men det var tydelig at han hadde godt av å løpe i dag. Ingen aktivitet. Instruktøren viste at når hunden ikke gjorde som jeg ba om, skulle jeg dra hunden litt i øret. Flex strupet seg selv når Bella fikk løpe løs. Jeg dro han i øret og etter det dro han ikke mer. Instruktøren fortalte at å ta i nakkeskinnet på en hund og filleriste de, hadde ingen effekt. Når moren skal korrigere/oppdra valpen, tar hun valpen enten over snuten eller drar den i øret. En gang jeg synes han dro for mye igjen, tok jeg hånden på øret og han sjerpet seg med en gang. Hvis man bruker denne korreksen for ofte, vender hunden seg til det og den har ingen effekt. Flex hører mer på meg etter dette, synes jeg, og han har lært at han ikke skal dra i båndet både ute og inne.

I dag gjennomgikk vi hunden i munn, ører, klør og poter. På mandag skal hver og en til veterinær.