Ødelegge førerhunden sin

Jeg har nylig kommet hjem fra kurs hvor jeg jobber som assistent, og hjelper mennesker som har mistet synet helt eller delvis. Der var det en som hadde med seg sin førerhund, og det var trist å se at h*n har ødelagt mange av hundens «funksjoner», som den er oppdratt til av førerhundskolen.

H*n sa til førerhunden uansett hvor den skullle, «finn vei», for «hunden vet hvor jeg skal gå». Hvis h*n kom i et rom hvor en ytterdør sto åpen, gikk hunden rett mot den åpne døren. Hundens instingt – den vil ut.

En førerhund er oppdratt til at den ikke skal opp i møbler som sofa og senger, men denne hunden lå både i sofa og busseter. Jeg holdt på å sette meg på hunden, og når jeg oppdaget at hunden lå i setet, utbrøt jeg uten å tenke meg om og spontant: «Nei, vet du hva!» og fant meg et annet sete. Det er viktig at vi forhindrer førerhunden til å ikke ligge i møbler. Hvis jeg f.eks. er på hotell og lar hunden ligge alene på rommet fordi jeg skal spise frokost, er det viktig at hunden ikke legger seg i sengen slik at det evt. blir skittent og hundehår. Det er vårt ansvar og vi kan bli pålagt av hotellet kostnader hotellet måtte ha med renhold av rommet.

Noe annet jeg ble trist over å se, var at deltakeren lot hunden ligge i sele under undervisningen hvor hver økt varer i halvannen time. H*n lot andre hilse på hunden mens den hadde på seg førerhundselen. Selv lar jeg ingen hilse på hunden når den er i sele. Jeg tar av selen som tar to sekunder, og lar hunden hilse. Jeg lar aldri hunden ligge med sele på i lengre tid. Det er ubehagelig for hunden. Det må sies at etter et foredrag om førerhund, hvor det ble presisert at hunden skal ikke ligge med selen i lengre tid, tok h*n av selen i undervisningsøktene.

PS: Jeg tar meg som eksempel, men det er ikke min mening å vise at jeg gjør alt riktig med min hund. Jeg gjør sikkert en del feil jeg også…

Kartleggingssamtale og Dena

I dag møtte jeg førerhundinstruktøren for en kartleggingssamtale og prøvetur med en førerhund som så godt som er utlært førerhund. Først snakket vi litt rundt meg og min situasjon. Om mitt lynne, ganglag, bosituasjon og bruk/behov for førerhund. Deretter fikk jeg hilse på Dena som var en liten og lys labradorjente. Vi gikk til luftegården for å lufte Dena før vi gikk med henne i sele. Førerhundinstruktøren synes jeg fulgte hundens bevegelser godt og kjente f.eks. at hun snudde hodet mot venstre for å snuse. Jeg har jo hatt to hunder tidligere, og kommandoene kom automatisk når jeg gikk i sele. Jeg korrigerte henne automatisk og det synes førerhundinstruktøren var bra. Jeg ble overrasket over at Dena hørte på meg så mye som hun gjorde. Når jeg gikk med hund på forkurset jeg var på i september, var hunden veldig fokusert på treneren. Det er det jeg synes er en fordel med Veiviseren førerhundskole. De bruker ikke treneren som har trent hunden på samtreningskurset (de tre ukene vi er på førerhundskolen og blir samkjørt med hunden) som instruktør. Når hunden kjenner treneren, blir hunden så fokusert på treneren sin og forvirret av at det er en annen person som holder i selen. Når hunden ikke kjenner instruktøren, hører den, etter mine erfaringer, mer på mine kommandoer. Det var rett og slett herlig å gå med hund igjen. Instruktøren mente det skulle la seg gjøre at jeg får hund på samtreningskurs som starter 28. april.

Hund i april?

I dag ringte jeg til lederen av Veiviseren. Han sa at de ikke hadde hund til meg til det kurset som er i februar, men at de regnet med at de hadde en hund ved det kurset som starter 28. april. Han ville ta kontakt med meg igjen i mars, for å prøve med en hund. Det er for å se hvordan gangrytmen min og hundens er og om det er nok trekk i selen. Jeg er nødt til å ha et visst trekk i selen, hvis ikke blir jeg usikker.

Det gjør meg ikke noe at jeg ikke får hund på kurset som starter nå i februar. Jo mer jeg tenker på det, jo mer ser jeg at det passer best å få hund i slutten av april. Det er bedre værforhold. Jeg skal ikke holde flere rehabiliteringskurs før sommeren. Jeg har et halvt år fremfor meg uten snø og glatte veier. Og førerhundskolen får bedre tid til å finne en hund som passer meg.

Ja til førerhund!

I dag fikk jeg telefon fra lederen i Førerhundutvalget i NAV. De hadde godkjent meg som førerhundbruker. Jeg skal enten på samtreningskurs som starter 10. februar eller et som starter 28. april. Jeg la inn et ønske om å få det 10. februar. Et samtreningskurs er et kurs hvor jeg og hunden får bli kjent med hverandre i tre uker på førerhundskolen, og lærer å jobbe sammen i sele som en «førerhundekvipasje» (som det heter). Jeg gleder meg.

Tørrfôr eller råfôr?

Bruker du tørrfôr eller råfôr til hunden din? I så fall: Hvorfor?

Jeg fôret min første hund med tørrfôr som jeg bløtte opp i vann. Mange sier at det er bra for tennene at hunden får fôret tørt og ikke oppbløtt, men nei, ikke for en labrador. Det slukes maten uten å være i kontakt med tennene. Jeg tror at det ikke er bra for hundens mage å få den svelleprosessen i magen.

Larissa, som var min andre hund, gikk først på tørrfôr, men pga. allergi mot bl.a. lagermidd, som finnes i alle typer tørrfôr, begynte jeg å fôre henne på råfôr. Det jeg la merke til da, var at avføringen ble betraktelig mindre. Det sa meg at råfôr er edre for hundens fordøyelsessystem fremfor tørrfôr som lager mye avfall som kroppen må kvitte seg med.
Når jeg nå om en drøy måned får ny hund, kommer jeg til å fôre den på råfôr så langt det lar seg gjøre. Det er litt ekstra arbeid, men absolutt verdt det for hundens velferd.

Gåtur med faglig utvalg

Lederen av Førerhundutvalget og mobilitetsinstruktør jeg kjente fra før, gikk en times tur med meg for å vurdere min fysiske helse ift. om jeg skulle få førerhund eller ikke. Jeg ble litt anpusten i oppoverbakkene, men tok meg raskt inn igjen. de så stor fremgang fra det kvarteret de gikk med meg i september og i dag. Det tror jeg at jeg kan takke vektnedgangen mer enn hva jeg har lagt ned i trening til denne dagen. Lederen uttrykte at han ikke så noe i veien for at jeg ikke skulle få hund, men jeg skulle få endelig beskjed om et par dager.

Jeg har en god følelse i magen. Denne dagen hadde jeg gruet meg til. Liker ikke å bli vurdert av «øvrigheta», men det gikk jo over all forventning!

Hund i sikte?

Førerhundutvalget i NAV ønsker å ha et hjemmebesøk hos meg. Jeg stresser ikke med det, selv om jeg nok synes det er litt ubehagelig. Besøket var planlagt nå i midten av desember, men ble utsatt til januar. Forutsatt at det blir hjemmebesøk, får jeg trolig plass på det første samtreningskurset til Veiviseren. Jeg tror det er i februar. Jeg håper det blir slik, for jeg savner virkelig det å ha en hund, kanskje mer enn jeg har villet innrømme for meg selv. Februar er ikke det mest ideelle tidspunktet å få hund på. På Østlandet kan det komme store mengder snø eller ligge en del is på bakken, men da jelder det å sko seg riktig. På forkurset tipset en av førerhundtrenerne oss om en sko som var effektiv mot glatta som het Icebug. Jeg tror ikke det blir like utfordrende værmessig her i Bergen. Nedbøren kommer som regel ned i form av regn, men det kan være surt og kaldt.

Jeg krysser fingrene for at det blir hund om ikke så altfor lenge!

To år siden

I dag er det to år siden jeg leverte fra meg min andre førerhund som het Larissa. Jeg tenker mye på henne. Jeg hadde hatt Larissa i omtrentlig to år. Hun var utrolig dyktig førerhundteknisk og hadde et godt lynne og var alltid glad. Hun hadde masse energi og de tok hun ut til fulle når jeg slapp henne løs i skogen. Hun braste gjennom buskas og trampet i sølepyttene. Når hun kom løpende mot meg i en rasende fart når jeg kalte henne inn, måtte jeg legge flexilina foran lårene for at hun ikke skulle hoppe meg ned.

Hovedgrunnen til at jeg leverte Larissa fra meg, var hennes allergi mot husstøvmidd og lagermidd. Det ble påvist etter blodprøver. På 14 måneder var vi til veterinær 16 ganger. Hun fikk mye våteksem (hudinfeksjon) som krevde fucidinsalve og noen ganger måtte hun gå med halskrage. Hun fikk ørebetennelse og øyekatar. Det som var mest tydelig, var at hun klødde mye, selv om jeg dusjet henne ukentlig med antikløende sjampo. Når vi var på tur, måtte hun stoppe opp for å klø seg – det er ikke normalt for en glad labrador. Når jeg kammet henne eller strøk henne over ryggen, fikk hun klørefleks i bakbeina. Det beste Larissa visste, var å ligge på ryggen på ei matte, og jeg holdt henne i bakbeina og gjorde motstand mens hun vred og gnikket seg ned i matten. Da snøftet hun og koste seg verre. Det var nok godt å få klødd seg skikkelig.

Forkurs 3.-5. september 2013

I dag kom jeg hjem fra førerhundkurset. Vi var kun fire deltakere. To av oss hadde hatt hund tidligere. Den eldste deltakeren var 78 år. Det er en regel at alle over 70 år må inn på et slikt kurs.

Første dagen fikk vi mye teori. Informasjon om førerhundskolene, hunden og vi, førerhunden i hjemmemiljø, hva en førerhund kan, hva vi kan forvente av en førerhund, forberedelser til samtrening (når vi får hunden) og informasjon om klubbene. Hodet ble fullt denne dagen. Selv om jeg har hatt hund i 10 år, var det godt å få en oppfrisker. Det ble en tidlig kveld.

Neste dag orienterte brukerrepresentanten i førerhundutvalget til NAV omm hennes rolle og det å ha førerhund. Deretter begynte det individuelle opplegget. Vi hadde samtaler med representanter fra Førerhundutvalget i NAV. Jeg forsøkte å være så ærlig som mulig. Når jeg snakket med lederen for førerhundutvalget sa jeg: «Du ser jo at jeg er overvektig…»
«Det er ikke min jobb å dømme deg»
«Nei, men hvis jeg får fortsette…» og jeg fortalte om at jeg skulle vektopereres. Dette var jeg åpen om til deltakerne, førerhundutvalget, brukerrepresentanten, førerhundinstruktørene og mobilitetsinstruktøren. De sa at jeg burde være mer i fysisk aktivitet, og det blir jo lettere når man har noen mindre kilo å drasse på. Jeg tror vektoperasjon og fysisk aktivitet er avgjørende for om jeg får hund eller ikke. Brukerrepresentanten kom med et godt tips; det finnes en trimgruppe her i Bergen for synshemmede som drives av en synshemmet fysioterapeut. Når jeg er friskmeldt etter operasjonen, vil jeg starte der!

Den tredje dagen kjørte vi inn til Oslo hvor vi fikk gå med en mobilitetsinstruktør. Han så på orienteringsevnen vår og hvordan vi brukte stokken. Deretter fikk vi prøve oss på dagens høydepunkt – gå med hund. Jeg fikk gå med en liten labradortispe som het Udi. Det var skjønt å gå med hund igjen. I begynnelsen synes jeg at jeg hadde litt dårlig ballanse, men det hjalp seg etter hvert. Jeg klarte å følge Udi når hun fikk opp farten litt og jeg fikk et visst drag i selen. Når vi var ferdig med ruta, sa den ene førerhundinstruktøren som hadde gått bak meg at det var tydelig at jeg hadde gått med hund før. En annen sa at hun synes hun nesten kunne se smilet mitt helt bak i nakken. Det skal bli godt å få hund igjen, hvis jeg får vel og merke. Jeg venter på vedtaket.

Mobilitet og selvstendighet

Nå begynner jeg å få grepet på veien til og hjem igjen fra bybanestoppet ved Lagunen. Deler av ruten er vanskelig. I dag havnet jeg feil og gikk noen meter langs hovedveien før jeg fant ut at trafikken var altfor nærme meg. I morgen skal jeg og min kjære ha litt mobilitet fra bybanen og til legesenteret der jeg har fastlege. Det er ingen komplisert rute slik jeg har forstått det. Jeg skal til fastlegen om ikke så lenge, og kanskje jeg tør å ta bybanen. Det vil i så fall bli en seier. Endelig klare seg på egenhånd. Endelig slippe å være avhengig av drosje. Det jeg er mest bekymret for med bybanen, er å finne døren utenfra. Bybanen er lang og den har fire dører og jeg har kun 20 sekunder på meg…

Invitasjon til forkurs

I dag fikk jeg en telefon fra Førerhundskolen til Norges Blindeforbund. Der lurte de på om det passet for meg å å komme på forkurs i tiden 3.-5. september. Det takket jeg ja til. Litt senere på dagen fikk jeg tilsendt mer detaljert informasjon pr. e-post med velkomstbrev og program. Det blir spennende. 3. og 4. blir vi værende på Hurdalsenteret. Da skal vi få en del informasjon om å ha hund og førerhund og vi skal ha samtale med brukerrepresentanten og en representant fra førerhundutvalget i NAV. På torsdag 5. drar vi til Oslo hvor vi får prøve å gå med noen hunder og vi skal gå med en mobilitetsinstruktør for å kartlegge orienteringsevnen. Akkurat dét tror jeg skal gå fint. Jeg gleder meg. Det blir vel ikke så mye nytt å lære, men jeg tar det som en sosial setting i møte med nye mennesker – og kanskje har jeg noe å bidra med…

Søknad er sendt

I dag fikk jeg endelig erklæringen fra øyelegen. Nå er søknaden om førerhund postlagt, med alle vedlegg. I tillegg til legeerklæringer, la jeg også med et skriv skrevet av meg selv der jeg beskriver livssituasjonen min nå sammenlignet med når jeg tilbakeleverte Larissa. Jeg siterer vedlegget:

«Jeg bor fremdeles der jeg bodde når jeg leverte Larissa fra meg, men muligheten for forflytning har blitt vesentlig forbedret etter at Bybanen, som åpner i siste halvdel av juni 2013, blir bygget ut til Lagunen. Jeg bor 10-15 minutters gange unna Lagunen og Bybanestoppet. Jeg har ærender både på Nesttun, Danmarksplass og i sentrum. Nærbutikk ligger to minutter unna hjemmet.»

Jeg håper jeg slipper å innom forkurs siden jeg har hatt hund i ti år tidligere, men må jeg så må jeg. Føler det blir en utsettelse på å få hund. Jeg vil ha hund fortest mulig. Jeg velger å få hund fra Veiviseren siden jeg hadde gode erfaringer fra de forrige gang. Lions førerhundskole har jeg ingen kjennskap til, og samtreningskurs på Hurdalsenteret byr meg imot. Jeg vil ha ro og fred rundt meg med mulighet til å konsentere meg fult og helt om min nye følgesvenn, noe jeg føler ikke er ivaretatt på Hurdalsenteret.

Ut å gå!

Jeg har det siste halvannet året hatt en del operasjoner i høyre bein pga. infeksjon, inkl. to hudtransplantasjoner. På lengre strekninger, dvs. mer enn 400 meter, har jeg fått smerter i beinet. I dag gikk jeg til Lagunen og hjem igjen. På vei til Lagunen, hvor det er en del nedoverbakker, holdt jeg på å få krampe i leggen, men bare nesten. Etter å ha sittet ned i en halv time og spist lunsj på Egon, var jeg klar til å gå igjen. Vi var innom helsekosten for å kjøpe knuste linfrø og innom Coop, før vi vendte nesen hjemover. Der er det en ganske jevn stigning, men alt i alt synes jeg det gikk bra selv om jeg ble litt anpusten.

Jeg ser jeg trenger trening på å gå mer, og jeg har i dag sendt assistenten min en SMS der jeg spør om hun kan ta med seg sine to hunder som vi kan gå tur med hver mandag og torsdag – uansett vær. Her jeg bor, er det gangavstand til skogsterreng.

Fått helseerklæring

I dag hadde jeg time hos fastlegen min for utfylling av helseerklæring i forbindelse med min søknad om førerhund. Kretsløporganer, åndedrettsorganer og ekstremiteter var «uten avvik». Annet å bemerke var at jeg går med SPK og var medisinert for epilepsi. På konklusjon skrev han (og legg merke til skrivefeil: «Bort sett fra blindhet og epilepsi er Frisk» – når ble blindhet en sykdom?

Mitt første epilepsianfall fikk jeg i august 2011. Jeg hadde et anfall ca. annenhver måned. Nå har jeg ikke hatt et ordentlig anfall på 10 måneder. Jeg hadde trolig et lite anfall mens jeg sov i oktober 2012. Jeg går på tre typer epilepsimedisiner, og de ser ut til å holde anfallene under kontroll. Jeg er også påpasselig å ikke bli for sliten og få nok søvn.

Jeg søker om førerhund

Jeg har bestemt meg. Jeg skal søke om førerhund. På mandag ringte jeg til Øyepoliklinikken for å få tilsendt en erklæring på synstapet. I morgen skal jeg til fastlegen for å få ham til å fylle ut en helseattest. Danår jeg har fått tak i de to papirene, er søknad om førerhund klar til og sendes.

Jeg kjenner at det skal bli godt å få en firbent venn i hus igjen – hvis jeg blir godkjent. Det kan være jeg må på nytt forkurs siden jeg ikke har hatt hund på halvannet år. Det får jeg ta som det kommer.