Larissas behandling videre

Nå har vi forflyttet oss til foreldrene mine. Larissa har fastet frem til kl. 14.00-tiden i dag. Jeg valgte at hun ikke skulle ha mat i magen i fall hun begynte å kaste opp igjen, f.eks. på bussen. Nå får hun 350 g fordelt på 4 måltider daglig. I dag får hun tre måltider og hun har ikke kastet opp enda, men oppkastet skjedde jo mer på natterstid. I dag har hun også begynt på antibiotikaen sin. Hun skal ha to tabletter morgen og kveld og én midt på dagen. Jeg tror at den antibiotikasprøyten hun fikk av veterinæren i går gjorde underverker for øret til Larissa, for i dag har all hevelse gått ned og begge ørene er like. Jeg synes også at hun virker i litt bedre form i dag. Halen går som vanlig igjen i dag. Det er tydelig at hun tørster litt av medisinen hun går på, for hun har drukket flere ganger. Hun spiser all pasta med glede, både ZooLac og Pro-Kolin.

I går, etter veterinærbesøket, fant jeg to nye steder med våteksem, på høyre side på halsen/skulderen og oppå høyre hofte. Min far barberte henne også der, vasket litt og smurte på salven (Fuciderm). Vi må passe på at hun ikke slikker seg der salven er blitt smurt på. Hvis hun ikke klarer å la være, må vi feste på henne en krage som vi har liggende etter Oda. Nå håper jeg at jeg ikke finner flere områder med våteksem på henne…

Larissa med krage

Larissa kaster opp

Larissa har kastet opp i natt også. I tillegg fiser hun en del. Vi skulle egentlig sette oss på bussen i dag kl. 7.30, men utsatte det til neste buss som gikk 11.30. Men da Larissa kastet opp to ganger i formiddag, trolig gress, valgte vi å la bussturen vente til i morgen. Hun har i to omganger fått ca. 2 spisesjeer godt kokt ris og hun har ikke kastet det opp. Hun var ikke like ivrig på risen som hun pleier å være på det vanlige fôret sitt. Jeg skal i ettermiddag forsøke med fiskeboller i tillegg til ris. Hun gjør i blant noen bevegelser, hvor hun bøyer hodet nedover når hun sitter, som om hun skal slikke seg nedentil. Jeg vet ikke hvorfor. Har kjent på mage og hals etter noe unormalt, men finner ingenting. For sikkerhets skyld tok jeg også temperaturen hennes i dag og den var fin, 38,4. Jeg har også fått tak i ZooLac til Larissa. Jeg trodde det mest hjalp mot diaré og mye gassing, men et tips jeg fikk var at det også kan hjelpe mot oppkast. Det kan jo uansett ikke skade – det «verste» som skjer er at tarmfloraen blir stabilisert. Assistenten min kom i dag, og da ble det tydelig at allmenntilstanden ikke er svekket noe større. Hun hoppet og danset av glede. Hun så våken ut med klare øyne. Jeg kan ikke huske at Larissa har fått i seg noe de siste dagene. På mandag løp hun løs og hun kan ha fått i seg noe da, men da trodde jeg ikke at oppkastreaksjonen lot vente på seg til natt til onsdag…

Et «hovent» øre

I dag tidlig, når jeg koste med Larissa, oppdaget jeg plutselig at hennes høyre øre har blitt tykkere, altså på øreflaket. Hun er ikke varm på øret, men hun har klødd seg ganske mye i natt. Jeg tenkte med en gang på at hun hadde fått et stikk, men jeg ringte likevel til veterinæren for å høre hva de trodde det kunne være. Veterinæren mente det kunne være blodøre. Jeg ringte også til lederen av Veiviseren for å høre hans synspunkter. Det første han også tenkte på var at hun hadde fått et stikk. Vi ble enige om at jeg skulle la det få vente et par dager og følge med på øret, om tykkelsen går opp eller ned. I morgen kan også min far ta en titt på øret og se om han ser noe. Allmenntilstanden hennes er upåvirket, men i natt kastet hun opp. Frokosten har hun beholdt.

Urinveisinfeksjon

I dag hadde Larissa time hos veterinæren. Han tok en urinprøve av henne. Den viste at hun hadde noe protein i urinen som kunne bety at hun hadde en liten urinveisinfeksjon. Jeg fikk en 10 dagers antibiotikakur til henne.

Han sjekket tilsanden hennes generelt, og det var det bare godt å si. Fine slimhinner med øynene, ren munn, fine ører uten voks, fin og blank pels, fine klør, myk i magen og normal temperatur på 38,5. Veterinæren håpet at denne lekkingen hennes ville gi seg etter at hun hadde fått medisin. Det håper jeg også. Larissa synes det var ganske greit å gå til veterinæren. Hun logret litt, fikk en godbit og snuste litt rundt i undersøkelsesrommet. Sto fint på benken.

Jeg tok henne på vekten i dag og hun har lagt på seg 2 kg siden sist. I dag veide hun 28,3.

Lekking igjen

I dag lakk Larissa for andre gang på under 10 dager. Det var bare en halv times tid etter at hun hadde luftet seg. Jeg skrev en e-post til Veiviseren og de svarte at det kunne være flere ting, og at det slettes ikke var uvanlig at tisper lakk noen dråper i blant. Jeg er jo naturligvis redd for at det er det samme som Oda hadde. Et skritt i riktig retning var å kontakte veterinær. Jeg får bestille en time.

Medikamentell smertebehandling av dyr

Jeg fant en interessant artikkel om medikamentell smertebehandling av dyr. I artikkelen sto det bl.a.:

«Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med et virkelig eller truende vevstraume. En manglende evne til å kommunisere verbalt påvirker ikke muligheten for at et individ føler smerte og har behov for smertelindrende behandling. Smerte, som alltid er en subjektiv opplevelse, er enklere å måle hos mennesker enn hos dyr, siden dyr ikke kan verbalisere eller kvantifisere sine opplevelser.»

og

«Neuroleptika har ingen direkte analgetisk effekt, men de har en angstdempende effekt. Det er velkjent at angst og frykt forsterker smerteopplevelsen hos mennesker, og en kan anta at det samme også gjelder for dyr. Bruk av neuroleptika som støttebehandling i tillegg til annen analgetisk behandling, kan derfor være indisert.»

Lekker Larissa?

I kveld begynte Larissa å lekke urin. Hun ble våt på pelsen og litt på halen. Jeg lot det gå noen minutter for å se om det kunne være fordi hun hadde slikket seg e.l. Hun koblet det ikke med å måtte på do. Det tok litt tid før hun begynte å slikke seg. Jeg tok henne med ut, og nøten for å tisse var ikke kritisk. Hun tok seg relativt god tid til å finne et egnet tissested. Jeg håper inderlig at jeg tar feil. At dette bare var et engangstilfelle. Jeg får følge med.

Nå har jeg hatt Larissa i 5 mnd., og jeg hadde hatt Oda nesten like lenge når hun første gang fikk problemer med lekking. Oda hadde trolig fått ødelagt noen nerver eller lukkemuskel under steriliseringen. Hun koblet heller ikke lekkingen med at hun måtte tisse, men hun tisset alltid når jeg tok henne med ut. Det kunne skje en halv time etter siste lufting. Oda gikk på Rinexin (50 mg x 2 ganger daglig) fast i ca. ett år, og etter det fikk hun Rinexin etter behov. Hvis hun først lakk en dag, gjorde hun det som regel flere ganger, og da hjalp Rinexinen henne. Rinexinen skal virke slimhinneavsvellende.

diaré og ut på tur

I natt måtte Larissa ut på do to ganger. Hun hadde diaré. Jeg vet ikke hvorfor. Tror ikke hun har spist noe hun ikke tåler. I formiddag gikk hun også på do, og da var assistenten min her, hun sa at det sprutet bak henne, stakkars vennen min. Jeg har kokt mye ris og kjøpt inn fiskeboller til henne. Hun får leve på det i et par dager, så får vi håpe at magen hennes blir bra igjen. Jeg ga henne litt frokost i dag, vanlig fôr, men det skulle jeg kanskje ikke ha gjort… Allmentilstanden hennes er som normal. Hun har vært på tur i dag, lekt og kost seg. Hun fant en pinne å dra på som var lengre enn henne selv. Hun har hoppet og løpt, hun har lekt med lille Leo. Når Larissa knurrer i lek med Leo, synes jeg det høres ut som en sint araber… 🙂 Det var tungt å gå i skogen i dag. Mye snø, men solen tittet frem og sa hei.

Oda er blitt blind

Bilde: Nærbilde av Oda tatt juni 2009
I dag fikk jeg e-post fra fôrvertene som har Oda som pensjonist. De kunne fortelle at før jul endret Odas oppførsel seg. Hun ble nølende i trapper, ville helst gå bak de på tur og hun krasjet i lekene til barna. På torsdag kunne veterinæren konstatere at Oda nå er helt blind. Familien og dyrlegen ble enige om at det beste for Oda var å få slippe. Bestilling av time for avliving skjer i morgen.

Jeg gråter nå. Familien til Oda har min fulle støtte i at avliving er det beste. Jeg må fokusere på det positive med at jeg i dag har Larissa ved min side, og minne meg selv på at Oda fikk et aktivt, variert og meningsfylt liv med personer som har villet hennes beste gjennom hele livet. Jeg har mange gode minner om Oda som alltid vil ligge nært hjertet mitt og som jeg kommer til å ta frem med smil om munnen.

Når er nok nok?

Når jeg var hos veterinæren med Oda på mandag, var det en foran oss i køen. Min far sa at øynene var helt gråe av grå stær og det var tydelig at hunden ikke så noe særlig godt. Han oppdaget ikke Oda før han luktet henne. Det fikk meg til å tenke litt. Når er nok nok? Når har man krysset den grensen der hunden faktisk har det best med å ikke leve videre? Og er jeg berettiget å si noe, for hva gjør jeg selv i en likende situasjon. Man blir jo så glad i disse dyra og vil helst beholde de så lenge som mulig. Men når hunden ikke lenger kan løpe løs i skogen, det som er som oftest en hunds drøm, er det da på tide å gjøre noe? Hvor langt hadde jeg strukket tråden med Oda, hvis jeg skulle beholde henne? Når hun hadde svelget en stor stein som 5-åring, var det ikke spørsmål engang. Hva hvis det samme hadde skjedd nå? Den operasjonnen kom på kr. 15.000,-. Nei, dette er fryktelig vanskelig…