I forrige uke sendte jeg e-post til fôrvertene til Oda. En forvert er en familie som tar seg av og gir hunden en vanlig oppdragelse frem til en er 18 mnd. Da bli hunden kaldt inn for testing om den kan bli førerhund. Først sjekkes de for fysiske skavanker og sykdommer og deretter testes de på lynne, psykisk tilstand, utholdenhet osv. Man setter f.eks. aldri en hund med HD i jjførerhundtjeneste. Hunden har f.eks. lov til å reagere på skudd og bråe lyder, men den skal være rask til å avreagere og ikke bry seg videre. Men uansett, i forrige uke sendte jeg fôrvertene en e-post der jeg fortalte at Oda nå skulle kuttes som førerhund. Helt på slutten spurte jeg om de kunne tenke seg å ta over Oda når hun blir pensjonist, og det ville de mer enn gjerne. Da er det problemet ut av verden. Jeg vet at Oda kommer til å få det bra i sin pensjonisttilværelse.
Ut på tur!
I dag fikk Oda og Kira (7 år) løpe løs i skogen i 2 timer. Oda var kjempeflink på innkalling og løp ikke langt unna. I perioder har Oda hatt en tendens til å løpe langt bort og ikke komme på innkalling. De begge fikk mye ros og godbiter. Et par timer etter at vi kom hjem fra turen, ble oda med på en 4 km. lang sykkeltur. Tenker hun får sove godt i natt!
Oda
Oda er en blanding av Golden og Labrador. Hun ser ut som en litt forvokst labrador med Golden-hale. Hun er glad og leken, selv om hun nå er 3 mnd. over 10 år. Ung til sinns, kalles vel det. Om et par mnd. skal Oda pensjoneres. Da blir hun omplassert hos entenn venner eller familie til den synshemmede eller førerhundskolen finner noen som vil overta en gammel førerhund. Jeg stoler fult og helt på Oda. Hun gjør stort sett det jeg ber henne om. Jeg husker godt det første året hvor mye det krevde av meg og Oda å bli samkjørt. Det tok ca. ett år. Det blir en helt ny verden å skulle få en helt ny, fersk og ung hund i hus. Det blir trist å ikke ha Oda mer. Jeg vet egentlig ikke hva som er best eller verst av å kunne følge Oda på sine gamle dager eller levere henne til noen ukjendte og ikke få vite noe om Oda lenger… Oda er i hvert fall blitt en utrolig god venn og hjelper.