Jeg var ute og luftet Larissa i formiddag. Det var litt regn i luften og glatt på bakken. Det var igjen et par meter til oppkjørslen vår, når Larissa kommer med et enkelt bjeff. Jeg antar hun så en hund og fikk henne inn til meg i kort line. Etter hvert som hunden kommer nærmere, bjeffer Larissa flere ganger mens hun småknurrer og hopper og rykker i kobbelet. Hun gir seg med en gang de har passert oss og blir sitt vanlige jeg igjen, men jeg kjente at jeg ble sint og utrooolig lei denne hundeinteressen hennes. Jeg visste det ikke var riktig ovenfor henne, men jeg var ikke akkurat blid og munter på henne når vi gikk opp bakken til huset. Jeg hadde ikke den tålmodigheten med henne som jeg vanligvis har.
I dag er det nyttårsaften og mange hunder synes denne dagen er fæl. Larissa var relativt rolig for ett år siden, men hun var litt utrygg og hun ville være i nærheten av meg. Jeg har planer om å lufte henne rundt 19.00-tiden i kveld, da jeg håper at rakettoppskytingen ikke har tatt helt av enda, og så blir hun luftet igjen når vi skal legge oss rundt 2.00-tiden i natt.