I dag kom instruktøren fra Veiviseren. Vi startet dagen med en kopp kaffe (glass vann for min del) og vi pratet litt. Rundt 9.30-tiden gikk vi ut og gikk til trappen ned til kjøpesenteret. Der ville Larissa ned, men jeg ville fortsette noen meter til frem til busskuret. Vi gikk på bussen og da virket det som om hun fant døra på bussen greit. Vår plan i dag var å få mengdetrening på bybanen. Dette gjorde vi ved å gå på et stopp og av et annet stopp og gjenta dette 5-6 ganger. Larissa fikk smake på de meget gode hjemmelagde godbitene og de gled ned på høykant og iver ved knappen jeg skal trykke på for å åpne døra. Vi trenger nok mer trening på dette i morgen. Det var en billettkontrollør der som sjekket billettene våre. Han så jo at vi gikk ut på en platform, ventet på neste bybane og kjørte ett stopp videre. Han undret seg sikker på hva vi drev med. Jeg fortalte instruktøren om den gangen jeg ble sittende ved et av leddene i bybanen som gjorde at gulvet og veggen flyttet litt på seg. Han studerte dette nærmere og kunne konstatere at det ikke var fare for klør eller poter.
Etter to timer tok vi bybanen til Nesttun igjen og fant en buss som gikk dit vi skulle. Der er det ganske vanskelig. Det er mange busser der og mye støy. Veien hjem gikk strålende.
Instruktøren kan se på Larissa at hun nå er tryggere i rollen som førerhund. Hun ser også litt mer voksen ut i ansiktet. Den nysgjerrigheten som er typisk for Larissa har hun beholdt.
Jeg må gjenfortelle en artig historie instruktøren fortalte. Når han trente førerhunder, hadde han med seg en førerhund i en bank. Han trakk kølapp og holdt lappen fremfor nesen til hunden. Da var det en annen kunde som ble mektig imponert: «Så hunden kan lese nummeret på lappen også» 🙂
Trivelig å lese, at dagens trening gikk så fint og at godbitene falt i smak. Neste gang jeg kommer til Bergen er du godt drevet i å ta bybanen, så kansje det blir en tur på oss også da 😉 Billigere enn å farte rundt i drosje, er det vertfall 🙂