Første seletur til Norges Blindeforbund

I dag kom førerhundinstruktøren og vi startet som vanlig dagen med litt kaffe og sjokoladekake. Instruktøren klippet klørne til Larissa mens hun lå og det var helt greit for henne. Vi gikk til bussn og luftet på veien. Hun har blit virkelig flink til å ta en 180 graders sving i en bakke ned til en undergang. Hun markerte trappen fint ned til kjøpesenteret, men vi fortsatte videre til busskurene. Jeg har lært Larissa i markere busskur ved å gå inn i de, som et holdepunkt og kjennetegn for min del. Bussen som sto der kjørte fra oss, men det kom en ny buss. Larissa søkte flott opp døra, men det viste seg at bussen ikke skulle til Nesttun. Ved neste buss fant hun igjen døren flott, vi betalte og fant et sete.

På Nesttun gikk vi av bussen og vi kom først til en vegg med et gelender på seg. Jeg ble usikker, men lot Larisssa finne en vei rundt veggen. Da fant hun døren inn til bybanen som var lukket. Jeg lokaliserte knappene og fikk døren åpnet og vi gikk inn. Larissa har begynt å skille nå ut dørene og vet at det er der vi skal gå.

I går kveld hadde instruktøren tegnet opp ruten for meg som jeg har brukt litt tid på for å memorere for meg selv. Larissa og jeg jobbet flott hele veien til Norges Blindeforbund. Det var ikke synlig at det er en stund siden hun har jobbet i bimiljø. Hun stoppet for kanter, søkte stolper, søkte felt og hadde rette og flotte linjer. Rett og slett en super tur til å være første gangen. Instruktøren var også imponert. Jeg hadde også kontroll på ruta og hvor vi var. Vi satt og snakket litt med fylkessekretæren før vi gikk tilbake. Av helsemessige årsaker får jeg vondt om jeg går fort eller over lengre tid. Av den grunn ledsaget instruktøren meg tilbake mens jeg forsøkte å memorere veien mens vi gikk i rolig tempo. Et sted så Larissa en annen hund og instruktøren fikk gitt henne en ordentlig korreks. En så hard korreks er ikke jeg i stand til å gi…

Vi gikk på bybanen når den kom. Bybanen startet å gå i juni 2009 og vognene er forholdsvis nye, men likevel knirker det, dunker, viner osv. i svingene. Vi ventet til bussen som kjørte i nærheten av oss kom og gikk av ikke langt i fra nærbutikken min. Dette var min og instruktørens siste treningsøkt. Jeg synes det har vært spennende og morsomt å lære nye ting. Nå vet jeg at vi behersker bybanen og bussen og jeg vet at vi får hjelp til å kunne ruten til Norges Blindeforbund av hjelpetrener. Det var gøy å se Larissa jobbe så bra på første tur og det er tydelig hun synes det er moro. Men larissa har vært sliten i dag. Hun sovnet på siste busstur og måtte vekkes for å gå av 🙂