I dag kom den eldre damen innom og spurte om Larissa hadde lyst til å bli med på en halvannen times tur i det flotte været. Hun fikk på seg vesten sin der det står at hun er førerhund og dermed gikk de. Når de kom tilbake kunne damen fortelle at Larissa hadde løpt og kost seg. Særlig på siste halvdelen av turen tok hun seg ut med rask løping. Hun kom mot damen i full fart, og damen tok et skritt tilbake fordi hun så at Larissa ikke klarte å stoppe. Den eldre damen falt. Larissa la seg ned ved siden av damen, som om hun forsøkte å trøste og vise at hun var lei seg. Nå ligger hun fornøyd på dørmatta og et margbein ligger til tining på kjøkkenbenken som hun skal få i kveld.
Det er stengt for kommentarer.
Min hund legger seg også ned dersom jeg faller, selv når det absolutt ikke er hennes skyld. Ser litt sprøtt ut.