Alle på kurset jeg har vært på de siste dagene synes at Larissa er en herlig hund. Hun logrer til alle, legger seg ned, kroer seg og viser med hele seg at hun ønsker å bli klappet og kost med. Hun er alltid glad og livlig.
På Gardermoen fungerer ledsagertjenesten like godt som alltid. De er skjelden forsinket, de tar seg tid og det føles trygt å fly med assistanse. I dag var det ekstremt mye folk. Det hadde vært umulig å få Larissa til å jobbe godt. I dag hadde igjen «noen» plassert meg og Larissa på første rad ved vindu og det kunne hun ikke gjøre noe med. Jeg fikk beskjed om å snakke med de på gaten om det. Jeg og to andre deltakere som skulle fly, satt og pratet. Tiden gikk fort før vi ble hentet og fulgt til flyet. På gaten snakket vi med damen der som fikk problemer med å finne et annet sete for meg, for flyet var helt fullt. «Men dette er et stort fly og det er god plass fremst». Det kan godt være, men jeg vil ikke sitte på første rad uansett. Jeg og en annen deltaker fikk sitte sammen på 6. rad. Vi skravlet hele veien.
Selv om dette kurset bare varte i 5 dager, kjenner jeg at jeg er sliten…