Vedr. klage på drosjesjåfør (løyvenr. R-443)
som ikke ønsket å å ta imot førerhund
Jeg, min førerhund og min samboer skulle ta drosje fra drosjeholdeplassen ved Bystasjonen 25. april 2011 ca. kl. 20.10. Vi hadde vært på påskeferie og hadde med oss to store kolli, en koffert og en bag. I bagasjerommet la sjåføren inn kofferten først, og bagen oppå den, og mente at hunden min skulle ligge ved siden av bagasjen. Jeg sa at jeg ikke ønsket å ha hunden min bak i bagasjerommet sammen med bagasjen, i frykt for at den øverste bagen, som veide 27 kg, skulle velte over hunden min. Jeg har lagt ved et bilde samboeren min tok da vi kom hjem, for å illustrere hvordan sjåføren mente dette skulle gjøres. Bildet viser at bagasjehaugen er mye høyere enn hunden min, og sjåføren vi til slutt fikk kjøre med var enig i at det ikke var en trygg måte å plassere hunden på.
Jeg har vanligvis ikke noe imot å ha hunden i bagasjerommet, og hun hopper også gladelig inn om hun får beskjed om det. Om det hadde skjedd et uhell på denne turen, og hun hadde blitt klemt mellom bagasje og bil, ville hun trolig ikke kjørt i bagasjerom senere. Det ville ført til flere klager på taxisjåfører senere fra min side, siden dette er en situasjon jeg ofte opplever.
Sjåføren var veldig klar på at det var massevis av plass, det var jeg heller aldri uenig i. Hadde bilen stått stille, hadde ikke dette vært noe problem. Men når man skal kjøre og svinge mener jeg det er sannsynlig at bagen i dette tilfellet vil skli helt eller delvis av kofferten, og over på hunden. Når jeg og min samboer konfronterte sjåføren med dette lo han til to andre kollegaer som sto og ventet på turer, og sa «hun stoler ikke på meg». Det endte med at han spurte om jeg ville ha hunden i bagasjerommet eller ikke ha noen drosje, og jeg svarte at jeg ikke ville kjøre med denne drosjen.
De to nevnte kollegaene sto rett ved oss under hele episoden, og fikk den med seg. Jeg hørte de diskutere seg i mellom, og de kom fram til at ingen av de heller kunne kjøre oss, de kunne visstnok heller ikke ta hunden på gulvet mellom føttene mine i forsetet, slik jeg ønsket. Jeg synes dette er rart, siden det kom en fjerde bil vi fikk kjøre med (uten noen diskusjon), og alle bilene på holdeplassen var stasjonsvogner, som hadde plass til bagasjen i bagasjerommet.
Jeg kan godta at en taxi ikke vil ha hunden min i forsetet, så lenge det hele løses på en god måte. Det innebærer en ærlig forklaring på hvorfor man ikke vil kjøre turen, og at man gjør sitt beste for å skaffe en bil som er villig til å ta turen umiddelbart. Jeg føler ikke at noen av disse forventningene ble oppfylt, og at en sjåfør åpenlyst skal le av meg til sine kollegaer (som om jeg ikke hører det), er direkte frekt. Som førerhundbruker opplever man mye rart i alle typer kundesituasjoner, men å bli gjort til latter på denne måten har jeg aldri opplevd maken til.
Jeg håper jeg ikke møter denne mannen igjen som drosjesjåfør, for slik oppførsel hører ikke hjemme i et serviceyrke, uansett hvor uenig man er med kunden. Jeg forventer at Bergen Taxi tar dette opp med gjeldende sjåfør og påpeker at dette ikke er akseptabel oppførsel.
Dette brevet var datert 26. april 2011, og pr. dags dato har ikke Norgestaxi latt høre fra seg.