På mandag snakket jeg litt med veterinæren. Hun hadde nylig undertegnet et skjema som sendes til apoteket. Hun regnet med at vaksinen ville være klar i løpet av tre ukers tid. Jeg fortalte at fra 23. mai skulle jeg være på Hurdalsenteret i tre uker, hvor jeg forventer at hun vil klø seg mer. Jeg synes det er uheldig hvis hun må gå på kortison i tre uker, og spurte om det finnes et annet medikament. Veterinæren sa at det fantes et medikament som het Atopica og som var brukt på mennesker, men hennes erfaringer med det på hunder var at det var en dyr medisin som i de fleste tilfellene ikke hjalp. Hun mente at det ville være det perfekte tidspunktet å starte på imunterapien mens jeg var på Hurdalsenteret. Der er det mange «hundemennesker», som f.eks. datalæreren som har hatt opptil 20 hunder og drevet med hundekjøring, og veterinæren trodde at hvem som helst som brukte hodet og øynene fikk det fint til. Det er snakk om små injeksjoner om gangen. I begynnelsen skal injeksjonene skje hyppig, og senere én gang i måneden. Jeg venter på skriv fra veterinæren og fra Veiviseren som bekrefter at dette er et nødvendig tiltak som er verdt å prøve for at jeg kan beholde Larissa.
Jeg synes selv jeg har strukket meg relativt langt for å beholde henne. Hun er en flink førerhund, dog noe snusete og vimsete til tider, men jeg vil prøve alt som kan hjelpe henne. Jeg har begynt med råfôr, når vi er på reise får hu RC Hypoallergenic, ekstra fiskeolje i maten, dusj med spesialsjampo og balsam ukentlig, behandlet symptomene etter hvert som de har dukket opp på rad og rekke, som hovent øre, våteksem, ørebetennelse, øyekatarr og overdreven kløe. … Selv om jeg har tenkt tanken, har det aldri vært en reelt vurdert tanke å levere henne tilbake.