I går kveld fant jeg et fuktig område på Larissas høyre hofte nær halerota. Jeg tenkte å se det an litt i et par timer, for hun kunne jo ha blitt våt etter siste lufting. Fuktigheten var der to timer senere og jeg begynte å mistenke våteksem. Forsiktig klippet jeg bort en del av pelsen som var våt, og jeg ble ganske sikker i min sak om at dette var våteksem. Jeg hadde uansett tenkt meg til veterinær i dag for injeksering av hennes første dose med vaksine. De første dosene gis hyppig, men er svært små. Senere blir dosene høyere og gis sjeldnere. Hun hadde ingen fysisk reaksjon på vaksinen. Man kan se noe økt kløe et par timer senere og noen andre reaksjoner.
Jeg hadde rett i mine antakelser. Det var våteksem, men siden jeg hadde oppdaget det så tidlig, var ikke betennelsen blitt så dyp. Veterinæren foreskrev resept på en kortisonsalve som skal brukes i 10 dager. Hun trodde det skulle gå bra uten antibiotika. Deretter fant jeg frem sprøyter, sprøytespisser og vaksinen. Veterinæren mente at disse injeksjonene burde gjøres av en veterinær. Det hadde noe med hvem som hadde ansvaret for behandlingen. Jeg kommer derfor til å la en veterinær gjøre det i hvert fall den tiden jeg er på kurs, så får det heller bli litt dyrere for NAV. I dag fikk hun sin første dose og sin andre dose skal hun ha på mandag. Da må jeg kontakte veterinæren på Eidsvoll og prøve å få en avtale så sent på dagen som mulig, for på dagtid er jeg opptatt med kurs. Veterinæren anbefalte også at våteksemet ble fulgt opp på mandag. Tredje dose skal hun ha på fredag og da må vi forsøke å dra før programmet starter for dagen.
Larissa må gå med halskrage for at hun ikke skal slikke seg. Hun er ikke overbegeistret, men godtar det. Hun bruker en oppblåsbar ring som festes rundt halsen, istedenfor de tradisjonelle og upraktiske skjermene av plast – og den oppblåsbare kan til og med være praktisk som hodepute av og til 🙂
