I dag var vi på kaffebesøk hos besta til min samboer. Larissa var selvfølgelig med. DI utgangspunktet er ikke besta så overbegeistret for hund, men hun synes det er koselig med Larissa som er rolig og veloppdragen. «Hva er det som durer her?» spurte besta, og vi måtte smilende tilstå at det var en sovende Larissa under stuebordet. Det var varmt og godt i stua, og et godt teppe å ligge på.