Mange vanskelige tanker har gått gjennom hodet de siste dagene. På 14 mnd. har Larissa vært til veterinær 11 ganger, hvor syv av de er pga. våteksem som symptom på allergien hennes. To ganger er pga. ørebetennelse og øyekatarr. Jeg har ikke da regnet med de gangene vi har vært til veterinæren for injeksering av vaksinen hennes. Hun dusjes en gang i uken. Jeg gir henne råfôr når vi er hjemme – med det ekstra arbeidet det er – og når vi er bortreist får hun tørfôret HC Hypoallergenic. Hvor langt skal jeg strekke meg? Jeg synes det har blitt litt vel mye «sykdom» de siste ukene. Det er tunge tanker å tenke, men er det kanskje best å si at nok er nok? Jeg vil ikke la dette være en beslutning som er tatt i hastverk. Jeg tror faktisk at om jeg sier at nok er nok, vil jeg ikke ta imot ny hund med det første.
Det er stengt for kommentarer.
Så trist å høre! Virkelig tung beslutning. Men jeg er nok enig med deg, noen ganger er nok bare nok. huff 11 ganger på 14 mnd er mye! Jeg synes du har strukket deg virkelig langt allerede og det er helt forståelig om du ikke orker mer, men jeg av noen vet vel hvor tung en slik avgjørsle er. Men en førerhund skal jo helst være til mest hjelp og ikke en ekstra belastning. Tenker masse på deg og krysser fingre og labber!
Av og til i en førerhunds kariere, kommer man til et punkt der man mener at hundens beste ikke er å jobbe mer. For noen hunder er dette på grunn av alder, for andre på grunn av treningsmessige/adferdsmessige ting. For noen er det helsen som stopper jobben. Jeg synes som Karianne at du har strukket deg langt. Det er ikke lett å jobbe med en syk hund som stadig har dårlige perioder og som er mye syk. Avgjørelsen er selvsagt din, men en førerhund skal være til hjelp og nytte!
Så heldige dere nordmenn er, som har mulighet til å gi hunden bort, om nødvendig!
Her i Slovenia er en førerhund vår til sin død og vi er forpliktet til å ha alle kostnader for den selv. Jeg må betale for veterinæren, når den må til den, må kjøpe maten hans av mine egne sosialbidragspenger, betale bussbiletter for den av min egen lomme. Likevel har jeg ventet på en førerhund i 8 månader nå og skal få den tidligst i april eller mai 2012, etter den blir ferdig utdannet. Jeg var heldig nok og fikk treffe Bisk-en min tidligere i august, men den er bare ti månader gammel nå. Jeg gleder meg til den og savner ham allrede, selv om jeg har vært sammen med ham i fire timer den ene dagen. Jeg har kalt ham opp til Bisk, siden han blir min bisk og fordi jeg elsker det norske språket så høyt.