Natt drømte jeg at jeg var på samtreningskurs og fikk meg ny førerhund, men plutselig kom en av trenerne bort til meg og sa at papirene fra NAV ikke var ordnet enda. Jeg måtte derfor bare sitte å se på de andre deltakerne på samtreningskurs som trente med sine nye følgesvenner. De kunne bl.a. sykle med førerhunden i sele. Jeg var ganske fortvilet over at jeg ikke fikk førerhund likevel.
Det siste halve året har det vært svært mange endringer i veien til kjøpesenteret i forbindelse med utbyggingen av Bybanen. Det nyeste nå, er at de har laget en sprinkelmetallrampe ned fra en bro og ned til veien under. Jeg tror ikke Larissa villig hadde satt sine bein på den rampen. Den er vond å gå på for små og myke hundepoter og i tillegg kan man se ned på asfalten under.
De bygger også i nabolaget her. Når vi gikk til kjøpesenteret i dag, tenkte jeg med meg selv at her hadde jeg ikke turt å gå kun med stokk. Alt bråket fra anleggsmaskinene gjør meg i praksis både døv og blind. Jeg husker det andre året sammen med Oda, da vi skulle gå forbi noe pussing av betong. Det endte med at Oda gikk bak meg et stykke.