Endelig er dagen her, den dagen jeg har sett frem til i snart ett år. Jeg søkte om ny førerhund i begynnelsen av mai i fjor. I september var jeg på samtreningskurs og jeg måtte vente med hund til vårparten av dette året pga. en operasjon. Og nå er altså dagen her. De siste ukene har jeg talt dager og så kom tiden når jeg kunne telle timer. Jeg tror min kjære fikk nok av alt hundesnakket mitt… Den siste uken, har jeg lest bøker om hund. Ganske interessant å få hundens kroppsspråk, og det har gått opp for meg hvor mye jeg som blind går glipp av. Hunden snakker med kroppen, og noe kan jeg se og merke, men langt i fra alt. I går fant jeg alt hundeutstyret og har satt det meste påplass. Jeg måtte vaskes det som vaskes kunne, for etter 2 1/2 år i boden, luktet det meste bod og støv, selv om det var pakket i pappesker. Alt må være i stand til Flexen kommer hjem…