I dag dro vi til Oslo for å øve på ruten vi skal gå på under godkjenningen. Først gikk jeg med førerhundtreneren til Flex og han var flink. Det var jeg som gjorde feilene. Når jeg har krysset «trikkegaten» (som jeg kaller den), synes jeg at vi går til venstre, men jeg må bare tvinge hodet mitt til å tenke at vi går rett frem. Jeg er litt usikker særlig på siste del av ruten etter at vi har luftet i parken, men jeg tror det skal sitte etter hvert. Til lunsj spiste jeg en god og krydret toast, før det bar ut igjen med instruktøren. Jeg tenkte mens jeg gikk at det var en herlig følelse å gå i det tempoet jeg selv ønsker, og ikke måtte begrense farten fordi jeg går med en stokk og skal forsere ulike hinder, vite retninger, følge kanter, finne kanter over veier osv. Nå holder jeg i et selehåndtak og hunden leder meg forbi hinder og tar opp igjen retninger (stort sett), men det er hele tiden jeg som må vite når vi skal rett frem, når vi skal til høyre eller venstre. Jeg og instruktøren ble stoppet i det vi skulle ut av parken, og hun hadde mange spørsmål. Vi svarte kortfattet på alle hennes spørsmå, men etter 7-8 minutter sa instruktøren at vi måtte gå videre.
Førerhundtreneren til Flex hadde en interessant teori på hvorfor han ville hoppe opp i sengen. Det var der det luktet mest av meg og han har knyttet seg sterkt til meg. Nå når vi kom tilbake, har han ligget i sengen sin uten forsøk på å hoppe opp i sengen, også når jeg har gått ut av rommet – og i dag har vi fått skiftet på sengene. Kanskje trenerens teori stemmer?
Vi dro til et åpent sted der vi slapp en og en hund av gangen. To ganger rev Flex meg over endes, fordi han ville løpe mer… Ikke så flink gutt akkurat der…
Etter middag, gikk jeg og instruktøren inn på et siderom og trente på at Flex skulle under stolen. Det er praktisk både på tog, buss, trikk/bybane og fly. Nå tror jeg kanskje at Flex er såpass stor at vi må ha to seter på et fly, men det får vi se. Jeg synes det var artig å se hvordan man lærer en hund en ny øvelse kun med godbiter og ros. Instruktøren ga Flex en godbit langt under en stol, slik at han måtte krype under stolen for å få godbiter. Dette ble gjentatt. Jeg satte meg ned og ga ham en godbit under stolen og ros. Vi tok 10 minutters pause og vi gjentok øvelsen, men la til ordet «under». Da skal han koble ordet «under» til å gå under stolen. Til slutt ble han liggende under stolen og slappet av. Vi skal trene mer i morgen.