I dag våknet jeg 8.07. Hadde glemt å slå på alarmen – og jeg spratt opp. I dag tror jeg hverken jeg eller Flex hadde en god dag. Vi gjorde mange feil og måtte flere ganger gå tilbake å prøve på nytt. Men alle har slike dager, og som instruktøren sa, er det godt at dagen kom nå og f.eks. ikke på godkjenningen. Et sted søkte vi opp feil stolpe tre ganger og et annet sted skjente vi ut i gaten mot venstre. Men å stoppe for kanter er han superflink til. Jeg tror at jeg kunne forsøkt å skyve ham fremover når han står på en kant og han ville ikke flyttet seg en mm. Et sted vrikket det opererte beinet seg, og hvis ikke instruktøren hadde grepet tak i meg, hadde jeg falt midt i gaten… I dag, når jeg slapp ham løs i parken, løp han ikke langt og kom uoppfordret tilbake til meg to ganger. Han hadde et hardt trekk i selen i dag, selv om jeg forsøkte å roe ham ned med å si «rooolig» og holde ham tilbake i selen. Noen ganger lurer jeg på om han rett og slett går for raskt for meg, eller om det vil gå seg til med tiden… Instruktøren mener at det vil gå seg til. Nå er han blant andre hunder hele tiden og alt er nytt for ham.
Til middag fikk vi kylling i en nydelig saus og ris. Etterpå satte jeg meg med salongbordet og spiste litt ananas. og sannelig snappet han ikke til seg et skall av en ananas som lå på bordet. Jeg åpnet gapet på ham og fikk ut biten. Jeg er glad i fersk ananas.
Etter middag hadde vi en runde i hinderbanen. Nå er det kommet flere og mer krevende hinder, som hinder på bakken og i høyden. Hunden skal jo være opplært til å ta hensyn til hinder i høyden og til sin høyre side. Flex var flink. En gang snublet jeg i en stokk på bakken og en gang ville han ta snarveien under et plastbånd. Når vi gikk tilbake så det omtrent ut som om han ikke ville gå forbi den stokken jeg først snublet i. Søten…