I ettermiddag kom instruktøren. Spiste hvert vårt stykke sjokoladekake og kikket litt på kart som min kjære hadde skrevet ut. Vi gikk ruten ned til bybanen og det gikk rimelig bra. Det er Flex som kan veien mens jeg er litt usikker enkelte steder. Sammen er vi et godt team, tror jeg. Men vi kom oss frem og «endelig» tenkte Flex når han fikk gå inn og sette seg ved et sete på bybanen. Vi kjørte til stoppet «Nesttun sentrum». Meningen her var å finne legekontoret mitt som vi ikke fant, men istedenfor gikk vi en runde hvor instruktøren fortalte hvilke butikker vi passerte. Der var jo akkurat de samme butikkene som vi finner på Lagunen og i Laguneparken. Jeg synes det er vanskelig å orientere meg på Lagunen, men hvis jeg finner det samme i gågaten på Nesttun, tar jeg klart bybanen et par stoppesteder. Absolutt en nyttig orienteringsrunde selv om vi ikke fikk utrettet det vi først hadde tenkt. Vi tok bybanen tilbake til Lagunen og hjem, og gikk ruten til nærbutikken. En lett rute, men det gjelder å holde retning mot butikken. Hvis vi går for mye mot venstre, går vi veien vi går når vi skal på tur i skogen… Det var varmt for Flex i dag, både med sort pels og solskinn. Han fikk avkjørt seg litt på et svalt gulv og fikk litt vann på et sted hvor vi delte en brus og spiste hver vår kake.
I morgen har min kjære sagt seg villig til å bli med meg og instruktøren både til legekontoret og til fysioterapeuten, slik at vi vet hvor stedene ligger. I morgen kveld har jeg invitert både min kjære og instruktøren på en indisk restaurant. Det skal bli godt – jeg liker indisk mat!