I dag hadde jeg et ærende på Danmarksplass. Det er første gang jeg og Flex skulle gå alene. Flex og jeg gikk perfekt ned til bybanen og kryssset sporet. Kom oss inn i kupeen og fant et ledig sete. Det er min frykt å fare inn i mine egne tanker når jeg sitter på bybanen, og kanskje ikke legge merke til annonseringen. Plutselig ble Flex urolig og ville ut i midtgangen. «Kan ikke du flytte deg med hunden lenger bak? Det er en førerhund der» sa en dame. Jeg var takknemlig. Vel, det gikk fint i dag. Jeg skulle søke en stolpe, og først fant vi et blomsterbed og deretter en stolpe hvor det ble en godbit. Inne i bygget fungerte han strålende, selv om det var første gang han var der.
På vei hjem, kan jeg vel ikke annet enn å innrømme at både Flex og jeg jobbet dårlig. På Danmarksplass bråker trafikken fra Fjøsangerveien noe voldsomt, og jeg synes det er vanskelig å høre bybanen før den ruller inn fremfor meg. Jeg og Flex gikk godtroende over feltet. «Nei, nei! Bybanen kommer!» Jeg bråstoppet og snudde. En jente kom og hjalp meg på riktig perrong. Nå på vei hjemover, når klokken var 14.00, begynte bybanen å bli litt full. Jeg spurte en passasjer om hun så et ledig sete, og jeg satt ved siden av en dame. Plutselig reiser damen seg og stotrer noe på et språk jeg ikke kan, men jeg forsto såpass at hun ville flytte seg.
Vi søkte ut av bybanen og gikk hjemover. Fant stolpen og krysset veien. Jeg må ha trodd vi gikk mot venstre, men nei, vi gikk bort fra trafikken. Jeg snudde og orienterte meg etter hvor trafikken gikk. Vi kom på stø kurs igjen og til sist kom vi oss hjem!
I dag er det sol og over 20 varmegrader. Flex peste en del, men etter at jeg tok på ham kjølehalsbåndet ble det slutt med pesingen. Tydelig at det hjelper!