Jeg synes rett og slett det er fantastisk å gå med hund i sele her inne på senteret. slippe å følge ledelinjer og hele tiden være redd for å krasje i noe eller noen. Kunne gå i det tempoet jeg selv vil. Flex imponerte meg virkelig i dag. Jeg skulle ut av et rom, men nærmest døren var det sperret. Når jeg sa «finn vei» til Flex, snudde han helt om, gikk rundt bordet og til døren. Dyktig gjort.
Jeg lufter han bare i luftegården. Vil ikke slippe han løs. Jeg har glemt bjella hans. En medassistent viste meg veien til luftegården en gang i går, og etter den ene gangen visste Flex hvor vi skulle. Han har en utrolig god stedsans og hukommelse.
Hundedusjen har blitt oppgradert siden sist jeg hadde hund. Nå har de fått hundebadekar, slik at vi slipper å bøye oss når vi sdusjer hunden. Det er tre trappetrinn opp og deretter over kanten i badekaret. Flexen gikk opp de tre trinnene, men snudde og gikk ned igjen når jeg forsøkte å få ham oppi karet. Jeg synes nok at strålen på vannet var noe for hard, men mulig det går an å stille inn.