I dag gikk Flex og jeg til nærbutikken. Det var vår første tur alene til butikken. Jeg har ikke følt meg trygg på den strekningen. Sammen med instruktøren gikk vi der kun to eller tre ganger. To ganger har jeg gått der med min kjære bak meg, men en gang må bli den første. Vi krysset veier fint og fant stolper. På vei over parkeringsplassen merket jeg at han gikk litt for langt mot venstre og fikk ham litt mer til høyre. Han fant en åpen dør, men åpenbart ikke døren innn til butikken. Jeg visste omtrentlig hvor vi var, og vi fulgte veggen mot høyre og kom til døren. Jeg stilte meg i kassekøen og når det ble min tur spurte jeg om jeg kunne få hjelp til å handle et par ting. Jeg måtte ha en kurv med norske jordbær, som dessert etter middagen. Vi fant fint utgangen og han hadde fin retning mot fortauet. Krysse veiene. Han ville først fortsette rett frem og ikke inn til huset vårt. Jeg antok at han måtte gjøre fra seg, og gikk hjem, skiftet selen ut med flexiline og luftet.
Noe Flex har begynt med de siste dagene, er å legge seg på gulvet i de rommene jeg og min kjære befinner oss i. Jeg synes det bare er koselig. Tar det som at han ønsker litt nærhet.