I dag skulle Flex og jeg møte min kjære på bybanestoppen ved Lagunen. Flex jobbet perfekt! Fant stolper, holdt retninger og gikk fint forbi en bil. Min kjære kom og vi gikk inn på XXL. Under ledsagingen til XXL, holdt jeg Flex i kobbelet med selen på mens jeg ble ledsaget av min kjære. Inne på XXL skulle jeg ta og kjenne på en del ting, og da tok min kjære over flex (og ikke med selen). Det skillet er viktig. Jeg fikk handlet meg litt sportsutstyr. På vei hjem, oppdaget vi at de hadde gjort litt om på ruten vår. De hadde fjernet noe grus – som jeg og Flex hadde som kjennemerke. Nå må jeg lytte etter trafikken og søke stolpe. Det som kan være skummelt, er at det ikke er noe skille mellom gangstien og bilbanen, men så lenge han holder retning mot stolpen, skal det gå fint. Hjemover jobbet han også bra og svingte inn i vår oppkjørsel uten at jeg sa noe. Søten.
I morgen drar vi til foreldrene mine. De skal passe Flex i de tre ukene jeg er på treningsopphold på Beitostølen Helsesportssenter. Vi skal denne uken gjøre en myk overgang for flex. At han gradvis blir mer kjent med foreldrene mine. I begynnelsen er det jeg som skal kalle ham inn på tur, men etter hvert blir det min far og godbitene kommer fra min far. Det samme gjelder fôringen. Jeg tror det skal gå bra. Flex er fin i magen nå og i morgen får han litt ris og mesteparten tørrfôr. Videre kun tørrfôr.
—
I dag ringte det på døren. Som vanlig ber jeg Flex om å gå på plass i sengen sin og der skal han være til jeg suer «vær så god». I dag var det en som skulle levere noe og vi snakket vel bare i 20 sekunder. Og Flex var i sengen sin hele tiden! Gjett hvem som fikk mye ros…