I dag skulle vi på et IKT-kurs på Hurdalsenteret. Flex fikk luftet seg. Drosjen kom. Nå begynner Flex å innse at han ikke skal først inn i biler. Frem til nå har jeg måttet be han sette seg og bli, og når jeg har satt meg i bilen kan han komme med et «vær så god». Det er viktig med slike rutiner inntil det er innlært i ryggmargen, og det er det mye som ikke er når man er 2 år og 1 mnd. 🙂
I dag skulle vi ut å fly. Denne gangen lot jeg halsbånd og kobbel være på hunden, etter forrige uheldige episoder med løse hunder i ivrig lek på Gardermoen… I midtgangen vil jeg helst at han går bak meg. Flex la seg flott under setet. Godt krøllet sammen. Han fikk en godbit. Det viste seg at det ikke var noen passasjer ved siden av meg og jeg lot ham få litt bedre plass. På Gardermoen fulgte vi etter assistansedamen. Når bussen vår kom, skulle vi prøve oss på de svingdørene for å komme ut, men det er sannelig ikke lett! Jeg blir litt nervøs/engstelig og det smitter nok over på hunden. Inn i bussen og flott under setet nå også.
Jeg går med Flex i sele ine på Hurdalsenteret, og det er betraktelig lettere å finne frem istedenfor å følge alle disse ledelinjene hit og dit. Jeg sier retninger og Flex svinger unna hindringer og tar opp retninger. Helt fantastisk! Etter lunsj i dag, skulle jeg finne frem til matsalen, og det gikk på ren flaks, for jeg hørte stemmene og fulgte matlukten. Hvor jeg gikk vet jeg egentlig ikke. Når jeg skulle ned til rommet igjen, gikk jeg meg vill, men når jeg fant heisen, visste jeg sånn noenlunde hvor jeg var. Jeg må få litt hjelp av en mobilitetsassistent til å vise meg litt i det området jeg roter meg bort…
Etter fagøkten i dag gikk jeg nedover mot vannet og luftet Flex. Det er et kurs med 5 eller 6 personer som får seg ny førerhund nå. Det er krevende å få ny hund, og særlig her på et sted hvor det ferdes andre hunder. Hadde det ikke vært førerhundkurs her, hadde jeg sluppet Flex nedover mot vannet, men nå hadde jeg han i flexiline for å ikke forstyrre de nye førerhundbrukerne.
Nå har Flex spist opp en bit med tørrfisk og nå snorker han og drømmer. Labbene går…