I dag gikk Flex og jeg til bybanen. En feilfri tur, men han har begynt med å ville krysse veien uten å søke opp stolpe. Jeg merker godt veien, for overgangen ligger på en fartsdump, men han skal markere den stolpen. Litt ekstra ros og godbit med den heretter. Når vi skulle krysse bybanesporet ved Lagunen, ba jeg han søke stolpe, men han søkte feil stolpe. Han stoppet, og når jeg kjente med stokken hadde vi gått litt forbi overgangen, men vi fant fint ut av det med godt samarbeid.
Når jeg var ferdig med avtalen og vi ble fulgt ut, senket Flex farten fordi det kom to mennesker imot oss i det vi rundet et hjørne. Jeg roste ham. Kryssing av sporet med mobilitetsstokk gikk upåklagelig! Bybanen var som vanlig ganske full og jeg strevde med å finne sete, om det var et ledig sete. «Du kan sitte her» sa en dame og reiste seg. Jeg takket. Føler meg litt dum når jeg tar en annens plass, men samtidig tenker jeg at det er lettere å holde balansen når bybanen kjører for henne enn meg.
Fra bybanen og hjem, gikk det helt perfekt. Flex stoppet opp. Til høyre for meg var det en bil og til venstre noe papp. Jeg sa «finn vei», og Flex snudde helt om og stoppet med labbene på fortauskanten. Jeg ba ham søke stolpe, og vi begge visste hvor vi var. Superbra!