I dag tok Flex og jeg drosje til legekontoret. Jeg kan gå dit ved å ta bybanen, men de har i det siste drevet med anleggsarbeid, og jeg har ikke gått der alene siden hjemstedstreningen i mai. Jeg gikk der én gang med min kjære, men konklusjonen ble at det var for krevende. Nå har jeg byttet fastlege, som er i gåavstand fra meg. Det er omtrentlig like langt som til treningssenteret hvor jeg trener. Flex ble litt forvirret over alle folkene på venteværelset, men vi kom oss til skranken for å si at jeg var kommet. Flex er flink til å finne ledige stoler. Larissa og Oda fant som regel stoler hvor det satt folk… Vi fulgte etter legen og gikk ut av legekontoret selv. Før jeg fikk Flex måtte hun følge meg ut. Jeg tok drosje videre til Haukeland for å ta blodprøver. Da ble Flex plassert bak resepsjonen, og i følge resepsjonsdamen hadde han oppført seg pent.
Når vi kom hjem, gikk vi på butikken. Denne gangen gikk vi til venstre for de hvite stripene, men trafikken gjorde sitt til at vi ikke kunne ta den om igjen. Jeg gir ham fortsatt godbit et stykke opp på stolpen, og fremdeles ingen snusning nede på stolpen. Inne i butikken surrer vi fælt. Jeg strever med å finne inngangen inne i butikken og jeg strever med å finne kassen. Jeg må få litt hjelp av min kjære til å få litt bedre orientering i hvordan hyllene er plassert i butikken og slik at jeg er trygg på at jeg kommer inn i butikken og ikke inn i et meningsløst hjørne. På vei tilbake gikk alt strålende! Når vi skulle opp innkjørselen sa jeg «søk høyre vei», og Flex ble usikker. Det var ikke rart – vi skulle jo til venstre…
På kveldingen hadde jeg treningstime. Da var det på med refleks på både meg selv og reflexvest på Flex. Han gikk perfekt! Han stoppet selv der vi skal krysse gaten og tok retning rett mot døren. Jeg la teppet utover og han lå stille på teppet mens jeg trente. På vei hjem gikk også alt perfekt. Det er gøy å jobbe sammen med en hund når alt går som det skal. Det gir ny giv til å prøve på nytt når noe går galt.