I dag har det vært en aktiv dag for Flex. På formiddagen gikk vi til butikken. Litt skrått over veien, men ellers bra. Han stopper opp fremfor kurvene. Jeg viser han at det er mulig å gå litt til høyre med markeringsstokken, og han går logrende inn i butikken når han får ros. Etter hvert tror jeg han vil ta riktig vei selv. Nå begynner han å vite hvor vi skal – til kassene. Jeg fikk hjelp. betalte, pakket og gikk hjem. Flex søkte opp postkassen hvor jeg bl.a. fikk tilsendt de første punktskriftsheftene av en indisk oppskriftsbok. På veien gikk vi først forbi innkjørselen, men jeg merket det fort og vi snudde. Da fant han spissen på «trekanten» og vi gikk til oppkjørselen.
Litt senere på dagen skulle vi på et møte på Danmarksplass. Han gikk fint ned til bybanestoppet. Måtte stoppe opp og lufte en gang. Flink til å si i fra at han har et behov. Klokken var 14.40 og bybanen ble fylt opp. Når jeg skulle ut, var det umulig å bruke Flex til å finne døren. Jeg måtte ta han i kobbelet bak meg og jeg måtte nærmest bane meg frem og ut. Når jeg var ferdig med møtet, var klokken 15.05 og jeg så for meg en stappfull bybane. Siden min kjære skulle avslutte jobben, valgte jeg å vente på ham. Vi møttes og tok bybanen sammen hjem. Vi sto hele veien. Et sted kom det på en annen hund, og det ble noe gneldring både fra Flex og den andre hunden, men hvem som begynte vet ikke jeg… Vi sto med en av dørene, og jeg benyttet anledningen til å ta døren i nøyere beskuelse, i fall jeg må åpne den selv en gang. På vei hjem, tenkte jeg å få min kjære til å vise meg hvordan vi skal krysse veien, der jeg og Flex alltid gjør feil, men på vei opp mot veien, tror jeg Flex kastet opp. Han virket ganske utenfor og ukonsentrert. Han gikk feil denne gangen også, men vi kom oss over og jeg lot det være med det. Ville ikke presse ham om han ikke var i form. Tempoet hjem var noe redusert. Jeg luftet ham før vi gikk hjem.
To timer senere var det på’n igjen. Litt vondt av ham som må jobbe når han ikke er i form, men han klarte seg bra. Nå skulle vi til treningssenteret. Jeg beregnet god tid både med tanke på et redusert tempo og muligens behov for luftning. I løpet av ettermiddagen hadde han begynt å fise en del. Vi gikk i tusletempo og måtte lufte to ganger hver vei. En gang reiste han seg opp mens jeg trente, men resepsjonisten fikk ham til å legge seg igjen.
Når vi kom hjem, drakk han mengder med vann. Jeg blir ikke overrasket om jeg blir vekket av en snute i løpet av natten…