Det er ikke alltid så lett å være førerhund på vinterføre. Kantene blir borte og stolper får store brøytekanter rundt seg. Men Flex var flink. Han fant stolpene, selv om han ikke sto helt inntil de. Jeg fant stolpen med stokken og han fikk godbit – da klatret han opp på snøhaugen rundt stolpen… Han hadde stødig kurs mot døren til butikken. Han var flink til å navigere rundt i butikken i dag. Vi fant kassen og jeg fikk hjelp til å handle mens Flex og jeg sto og ventet. Jeg pakket varene ned i ryggseken. Ryggsekk er et must når man skal gå og handle. Jeg vil ha høyre hånd fri.
Når vi nærmet oss innkjørselen til vår oppkjørsel, tok jeg ham i flexiline og fant – utrolig nok – innkjørselen. Den er nesten umulig å oppdage, da man må kravle seg over en høy brøytekant. Jeg er glad jeg brukte mobilitetsstokken i dag, og ikke markeringsstokken. Mobilitetstokken er lengre og kraftigere enn en markeringsstokk.