I dag møtte Flex og jeg min kjære. Vi skulle se oss rundt på det lille kjøpesenteret like i nærheten av dyreklinikken. På vei til kjøpesenteret begynte det å regne ganske kraftig og både jeg og Flex ble våte. Vi jogget deler av strekningen.
Jeg møtte min kjære og han forklarte veien. Jeg krysset over gaten og sa «søk dør» til Flex, og sannelig gikk han rett mot døren, litt til høyre, som åpnet seg selv. Flink! Inne på kjøpesenteret tok jeg selen av Flex slik at min kjære kunne holde ham og jeg ha full konsentrasjon på å orientere meg. Vi fant apoteket, Nille, Posten, frisøren og tannlegen.
Når vi hadde sett oss ferdig, gikk jeg til dyreklinikken for å få klippet klørne til Flex. Nå har de fått en billigere løsning på kloklipp. Jeg betalte 800 kr. for 6 klippinger og den 6. gangen får jeg gratis. Bedre enn tidligere når de tok 300 kr. for én kloklipp. Flex fikk klippet klørne og synes det var helt greit. Han ble satt på vekten og har gått ned 0,5 kg siden sist. Jeg kommenterte at «her var det få hunder», men det burde jeg ikke sagt, for i dét jeg og Flex skulle ut, møtte vi to hunder. Det hele ble et vannvittig kaos og jeg mistet grepet om kkobbelet til Flex. Noen hadde hanket ham inn og han konsentrerte seg igjen.
Der vi skulle krysse veien fra barnehagen, skrådde han litt til venstre og kom på på riktig plass igjen. Og nå begynte kaoset: Trolig gikk Flex og jeg for langt der vi skulle krysse en dobbelt vei. Det jeg nå i ettertid tror skjedde, var at vi gikk skrådde mot venstre over et T-kryss. Hvis det hadde vært godkjenning på samtreningskurs, hadde jeg strøket glatt… Jeg sto og lyttet etter trafikken og fikk ikke trafikkbildet til å stemme. En mann kom og spurte om jeg trengte hjelp. Han hjalp meg på riktig vei. Det viste seg at mannen hadde stoppet sin bil midt i veien og gikk ut kun for å hjelpe meg – for et fantastisk menneske! Jeg takket han hjertelig. Veien hjem ellers gikk fint.