I dag dro jeg og Flex til møtet på Danmarksplass, men først luftet vi. Jeg ante at han stirret på noe og holdt tilbake flexilinen. Riktig, det kom en hund. Jeg ba Flex om å komme og på andre innkalling kom han. Jeg fikk ham til å sitte fot, og han synes nok litt synd på seg selv der han ynket seg. Jeg roste ham, fikk fokuset bort fra den andre hunden og han fikk godbit.
Alt gikk strålende i ruten til bybanen. Han søkte opp stolper og gikk som en konge hele veien. Ingenting å utsette på den jobben der – men så har han jo gått den en del ganger også… Når jeg finner et sete, sier jeg «under» til Flex og han kravler villig under setet og gjør seg liten, og så får han en liten godbit.
Videre tok vi bybanen til sentrum. Der møtte jeg min kjære. Vi fikk luftet Flex og deretter fulgte han meg til Blindeforbundet. Jeg kan dessverre ikke veien dit selv enda… Jeg var på et møte i en drøy time og jeg slo følge med en annen som skulle ta bybanen. I dag gikk Flex inn på parkeringsplassen. Jeg forsto hvor han var og sammen fant vi frem til stolpen. Mye ros. Jeg luftet han godt før vi gikk hjem.
Vel hjemme koblet jeg han fri. Jeg og min kjære snakket om middag, og han hadde tatt opp hjemmelaget pizza fra fryseren. Heldigvis så min kjære det; Flex snappet til seg et av pizzastykkene, men slapp det ned på gulvet når han sa «nei, slipp». En liten snik er han!